Vårtegn og et blaff av lengsel

Jeg er vintermenneske. 

Skikkelig.

Jeg kan glede meg til raggsokker og kakao allerede i juni.

Sommeren er bare et onde jeg må gjennom for å komme til vinteren.

Derfor ble jeg fullstendig overrumplet i går,

da kroppen boblet over av vårfølelse og en lengsel etter sommer.

Det er minst ti, tolv år siden sist jeg gledet meg til sommer.

Til å gå i sandaler. Bade. Spise frokost på terrassen. 

Jeg begynte å drømme om ferie, lukten av saltvann og grillos.

Alt jeg ville, var å komme meg ut! Ut! Ut!

Men, så var jeg opptatt med vaskebøtta og måtte holde meg inne. 

Gleden var desto større da Ålle Bålle og jeg kunne komme oss ut på trilletur i formiddag. Trekke den friske midt-i-mellom-lufta dypt ned i lungene, og få roser i kinnene. Ennå er det nok litt tidlig å rope for høyt om vår, det er jo tross alt bare februar, men da vi kom tilbake, fant jeg snøklokker i hagen. 

Det er da noe?

Og frem til våren og sommeren kommer på ordentlig,

så kan jeg fint leve litt til på sommeren fra i fjor.

En fin lørdag til deg!