Bustenellik kan på ingen måte anklages for å ha falkeblikk og ørneblikk og hva nå alle disse fuglene blikker. Så langt der i fra. Med korreksjon for nærsynthet, skjeve hornhinner og et ikke-eksisterende samsyn, ser jeg noe sånt som cirka 80 % av det alle andre mennesker ser.
Man er jo pessimist av natur, og selv om man det meste av tiden anser glasset som halvfullt, utnytter man likevel alle skavanker for hva de er verdt. Om Bustemannen skulle finne på å kommentere klossetheten min (noe han gjør (u)rimelig ofte), vektlegger jeg jo selvsagt de tyve prosentene jeg ikke ser.
Og hva annet kan man gjøre, da? Når man ikke engang ser forskjell på kneippsmuler og havregrøt? Og støvsuger grøten? Har du prøvd? Jeg kan spare deg eksperimentet med å fortelle at og støvsuge grøt, med busta ute på munnstykket, det er fryktelig dumt. Det gir fryktelig mye merarbeid, og i stedet for bare å støvsuge gulvet, som man først hadde tenkt, så må man vaske bort all den grøten du har klint utover i god tro om at det var brød, óg. Og som om ikke det var nok, man må vaske grøten ut av munnstykkebusta også! Innimellom altså! Innimellom...
1 kommentar:
he, he, det er vel lov å le :)
Jeg kan leve meg inn i det å ikke se, for jeg har kommet til lesebrillealderen, men jeg nekter å innrømme det... men grøten har enda ikke gått inn i busten på støvsugeren. I morgen kan du lese min siste glipp på bloggen min,jeg vet ikke om det er hakket bedre :)
Klem
Legg inn en kommentar