Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




fredag 18. desember 2009

Sokker til besvær

Jeg har inntil nylig følt et visst slektskap til vår alles Øystein Sunde hva sokkevask angår. Jeg har imidlertid begge mine marsvin forsvarlig plassert i marsvinburet, men jeg har alltid et oddetalls sokker når vaska er ferdig. Med en splitter ny Mielemaskin, har dette forundret meg mang en gang, men etter godt og vel to års forvirring og fortvilelse fant jeg omsider svaret forleden dag.

Som den gode, pliktoppfyllende husmoren jeg er, henger jeg alltid sokkene til tørk i par, men det siste sokkeparet har uten unntak tilsynelatende vært gjennom en form for skilsmisse (eventuelt invitert til trekant). Jeg leter både høyt og lavt, men finner aldri den savnede. Når sokkene er tørre, legger jeg dem samvittighetsfullt på plass i skapet, og tenker at jeg får besørge en lykkelig gjenforening etter neste vask. Det ligner seg jo alltid ut... Det har imidlertid vist seg som et fenomen at det alltid er svarte herresokker som forsvinner, og bekymringen for at min kjære med tid og stunder skulle fryse på føttene, har økt i takt med at sokkestanden har avtatt.

Etter hvert som nevnte bekymrig tiltok, bestemte jeg meg for å etterforske dette sokkemysteriet noe nærmere, og det var da jeg omsider begynte å lete i sokkeskuffen til min bedre halvdel at puslespillets biter begynte å falle på plass. Der fant jeg ikke mindre enn NI singlesokker med ulike mønster. Besynderlig. Det var da jeg påpekte funnet ovenfor min kjære, at min mistanke ble bekreftet: vaskemaskinen hadde ingen verdens ting med mysteriet å gjøre. What so ever. Neida, for forklaringen min akkurat da ikke fullt så kjære mann avga, var som følger: "Når jeg har hull på sokken, og du ber meg kaste de i stedet for å slenge dem på vask, kaster jeg bare den ene sokken som er ødelagt." Begrunnelsen han gav for dette, var at slik kunne han sette sammen "nye" par ettersom de gamle ble splittet!

Nå vet endelig jeg hvor sokkene våre (hans) tar veien, og jeg anser mysteriet som løst. Han jeg har felles økonomi med, skal ha honnør for å være økonomisk, og vaskemaskinen har fått en offisiell beklagelse i det den ble beskyldt for å ha gjort noe den ikke gjorde. Min mann har på ny fått "balanse" i sokkeskuffen, og alt er såre vel (frem til "tønnesen" på ny bestemmer seg for å rømme fra "fengselet"). Jeg derimot, mangler fortsatt en rosa sokk med sommerfugler på...

1 kommentar:

Anonym sa...

Vi kaster også kun den ene sokken med hull på.
Men vi kjøper kun ett slag sokker til hver.
(Jeg mener at mannen min har utrolig mange helt like par sorte sokker. Jeg har en annen farge, hver av ungene har sine egne osv.)
Så når vi har ulikt antall i skuffen er det bare å vente til det blir en hullete sokk til.
Dette gjør det mye enklere å finne sokkepar også.
Tipset er helt gratis, og veldig lurt. :)

Related Posts with Thumbnails