Med jevne (les: små) mellomrom, mister jeg min evne til å foreta rasjonelle situasjonsanalyser. I dag for eksempel... Jeg var ute og kjørte i bilen min, og følgende situasjon oppstod: Foran meg i mitt kjørefelt var det en stor vanndam, ved siden av denne vanndammen gikk det en due (!) og i motgående kjørefelt kom det en bil. En helt hverdagslig situasjon, vil nok mange tenke. "Hjelp!", tenkte jeg, "hva nå?".
Jeg lider store kvaler etter å ha drept en mus (i hvertfall i følge min mann som da var passasjer) som yngre bilist, men er for øvrig en samvittighetsfull sjåfør som verken tar liv eller spruter ned de myke trafikantene. Da jeg kom i ovennevnte situasjon tidligere i dag, fikk jeg helt panikk; jeg kunne jo ikke gjøre den stakkars dua bløt (eller død for den saks skyld)! Tusen tanker fòr gjennom hodet mitt, og på brøkdelen av et sekund hadde jeg konkludert med at jeg ikke kunne svinge utenom vanndammen (og dua) - da hadde jeg frontkollidert. Jeg ser for meg tenkte telefonsamtale som ytterst pinlig:
- Hei kjære! Jeg har frontkollidert, jeg.
- Hæ!? Åssen klarte du det?
- Jeg skulle holde dua tørr!
- Dua...?
Altså, ikke noe alternativ. Jeg bestemte meg for alternativ to som kom til meg, nemlig å stoppe og vente til den andre bilen hadde passert, slik at jeg kunne svinge utenom vanndammen og slik holde dua tørr på fjørene. I det jeg var på vei til å sette foten på bremsepedalen, kom sjokket: vår kjære venn, dua, tok til vingene og lettet fra bakken! "Næ-æh! Den kan fly!" hørte jeg meg selv si høyt. Selsomt at duer kan fly, hæ? Tenke seg til...
Hadde du sett vitnemålene mine, ville du neppe trodd det. Jeg har høyere IQ enn det hørs ut som, det er koblingene det er noe feil med tror (håper?) jeg. Dramaet (som reelt sett aldri var noe drama) endte uansett godt; dua flakser videre, lykkelig uvitende om dramaet den var en del av, like tørr og like hel. Jeg kom jo også i og for seg uskadet fra det hele, men jeg innser at det kanskje ikke hadde vært så dumt med vår likevel, når det er så lenge siden sommer at jeg til og med har glemt at fugler kan fly!
Samsonite resväska – en trygg resekompanjon!
for én uke siden
2 kommentarer:
Ha-ha-ha! Fantastisk bra historie. Sikkert rasjonelt der og då for deg i bilen. Sjøl måtte eg ta valget om å flatta ei kanin ein gong.. Ho hoppa over vegen der eg køyrde i 80. Bak meg, dvs, heilt i baken på bilen låg ein svær trailer. Så bråbremsa kunne eg ikkje. Hadde valget mellom meg sjøl og kanina. Kanina måtte bøta med livet. Ekkel følelse. ;)
He he.. Alt skjer jo så sabla fort til tider, og tankegangen og normalt resonement hører ikke alltid sammen.. ;)
Skjønner deg faktisk godt jeg for det er jo ikke alltid de fjærkledte skjønner de kan fly selv ser det ut som. Jeg sitter ofte med hjertet i en lang strutsehals og forbanner de fuglene som ikke ser ut til å skjønne at det kommer en doning med fire store hjul med god tyngde mot dem i full fres. -For de kan jo for pokker fly, så fly da!
Kan de glemme det, er det lov for oss å glemme det også.. ;P
Legg inn en kommentar