Plass nummer...

Av alle de tingene som burde vært gjort et par, tre dager før det skal arrangeres barnedåp i heimen, så er kanskje ikke Busteblogging det som står øverst på gjøremålslista, men noe må man ta seg til mens man venter på at småkællæne skal falle i sin dypeste søvn også? For joda, vi lever! Det er bare det at vi tilbringer så mye tid utendørs og med huslige sysler at bloggen hele tiden rykker bakover i køen. Fra plass nummer 329 og til plass nummer 457 på no time! Et måltid med tomatsaus som ingrediens, og vips! så er den nede på plass nummer 601.

Bustemannen har sydd inn bunaden min.

Ved hjelp av tommestokk.

G A L S K A P ! ! !

I går vasket jeg tomatsaus av kjøkkenbordbena. Enda vi ikke har spist tomatsaus på to uker, og hvertfall ikke siden sist de selvsamme bordbena ble skrubbet.

Busteliten har bidratt i vindusvasken. 

Mutter'n sa noe om ei bøtte, sand og vann. 

Noen har kanskje lurt på om barnevernet har kommet og halt meg inn siden sist det ble Busteblogget, men da kan jeg stolt fortelle at jeg har lært meg til å huske på at jeg har to barn. En baby også. Nå vet jeg hvor jeg har ham til en hver tid. I hvertfall sånn nesten. Det eneste familiemedlemmet jeg ikke har kontroll på nå, er Ulf. Vi savner tre stykker. Trøsten er at de finnes i huset, men motet forsvinner litt når jeg vet at det er treogtyve rom å lete seg gjennom. Desverre har både Busteliten og Ulf tilgang til dem alle. Sukk.

Det hekles på en smekke til dåpskjolen.

Førstkommende søndag blir det enda flere å holde styr på. Da ramler det inn intet mindre enn treogtredve mennesker her i huset, og i den anledning har jeg pussa både vinduer og arvesølv. Bare man har en unnskyldning, er det utrolig hva man kan få unna på en uke eller to, altså! I går var vi og robba utlandet (les: Sverige) for mat, og nå er Bustemannen og tømmer bedehuset for både bord og stoler slik at vi har noe å sitte på og spise ved. Bedehusgjengerne får heller bare stå. 

Forklaringa på hvorfor det er langt mellom blogginnleggene.

Også må jeg jo skryte litt av den fantastisk flotte bestefaren jeg har, da. Når jeg først skal publisere noe. For, da bestefedre ble delt ut, var jeg heldig og trakk et langt strå! I dag har nemlig bestefar vært her og luka, gjødsla og vanna blomsterbeda (det er ikke få) og klippa plenen vår. Akkurat den plenen har han forresten for vane å klippe for oss. "Det er det minste jeg kan gjøre for dorr, når dere har vært så snille og tatt over detta greiene her," mener'n på. Og "detta greiene her" er da altså huset vi bor i og de tilhørende 2,5 mål med tomt. Mesteparten av denne tomta er bedekket med gras, så da skjønner dere sikkert at det er en innmari snill bestefar jeg har!

Her er til og med septiktanken rengjort før gjestene kommer!

Skal vi se... Fem avsnitt, og fortsatt er noen våkne. Da kjører vi i gang med avsnitt seks: I anledning dåpen, så har vi jo så godt det har latt seg gjøre forsøkt å forklare den stolte storebroren hva dette er for en happening. Allerede 17.mai startet vi forberedelsene, og da jeg stod og pakket bort bunadene, fortalte jeg Busteliten at "neste gang vi skal pynte oss med bunadene våre, det er når Bustekrøllen skal døpes og få vann på hodet sitt. Men det er en hel måned til." Dette med tid (og dialekt) er - forståelig nok - ikke helt enkelt å begripe for en stakkars toåring. Busteliten har følgelig i hele den påfølgende måneden ("månen") etter 17.mai gått rundt og fortalt at Åller'n skal få vann på hodet og måne. La oss inderlig håpe at det blir med vannet. 

Vel, nå sover alle som skal sove, så da er det bare for mor og kaste seg rundt og fortsette ærbe!

Ha en fin kveld!