De siste par dagene, siden det blafra hvitt fra pipa i kapellet der nede i Vatikanet, har jeg klødd meg i hue' og latt meg imponere. Jeg har sammenliknet, forsøkt å forstå, og rota det enda mer til i krøllene, men må erkjenne at jeg ikke har blitt det gran klokere av den grunn.
Seksogsøtti år! Seksogsøtti år og klar for nok et tillegg på CV'n. Han tar bussen til jobb, og trår til. Med liv og lyst! Jeg derimot, som ligger ganske nøyaktig femti år bak i løypa, med mine seksogtyve år, jeg... Jeg kjører bil til jobben, og teller timer til leggetid allerede i det jeg setter bena på utsiden av senga om morra'n. Og langt, langt der fremme aner jeg pensjonisttilværelsen som henger som en stor, glinsende gulrot og bare venter på at jeg skal ha sprunget meg gjennom livet for å nå den.
Jeg skulle likt å vite hemmeligheten; åssen orker'n? Hvor tar'n energien fra? Trener han zumba hver morgen? Lever'n på spinat og grønne alger? Eller er det så enkelt som at han er katolikk og har levd sitt liv i sølibat slik at han har unngått å dumpe ned i de fellene som en vanlig, dødelig protestant har gjort? Sånn som ekteskap, bleieunge, stasjonsvogn, huslån og kattekrek. Enkel i klesveien er han jo forholdsvis også, så han lar vel neppe Miele-maskinen sentrifugere seg til bristepunktet opptil flere ganger om dagen, flere ganger i uka.
Noe skurrer, jeg ser jo det.
Er det slik han har funnet styrke nok til å tiltre i ny stilling i en alder der de fleste andre født i samme tiår, har mer enn nok med å knaske mazzariner og drikke kaffi, med mindre de ikke allerede har lagt på lokket? Mens vi som er født et halvt århundre etterpå sitter med haka på knea, og er rent andpustne av det rotteracet vi nokså ufrivillig er påmeldt i omtrent fra den stund vi blir unnfanget?
Nei, hatten av for Frans, asså. Seksogsøtti år og ny jobb - RESPEKT!
Busteblogghilsen fra den overarbeidde småbarnsmoren
, som i altfor stor grad vanskjøtter bloggen sin til fordel for jobb, klesvask, bleieskift og jogging.
.jpg)
9 kommentarer:
Hehe… Ja, forstå det den som vil… tviler på at jeg kommer til å søke ny jobb i den alderen der ;-)
Ha en super helg!
Klem Kristin
hihihi - likte tegningen din, selv om paven lignet litt på nissen :p
Godt formulert, forresten ;)
Ha en flott helg.
Klem fra Christine
ps - grattis med overstått :) Min tur på søndag! Husk: Man er ikke eldre enn man føler seg selv, og når man tenker på alternativet, så er det ikke så verst å bli et år eldre likevel ;)
Den eneste jeg kjenner som kunne taklet ny jobb i den aldersgruppen er min mor.
Hehe, liker analysen din Bustenellik! Det må være et eller annet der med sølibatet, det tror jeg også!
For jeg føler virkelig det samme som deg..
Men å si nei til limo.. den nye paven.. he had me at NO! Ydmyke, skjønne og SPREKE argentineren!
God helg! :-)
Ha ha ha, jeg håper jeg kan gjøre helt andre ting enn å ta bussen på jobb hver morgen når jeg blir 76. Liker zumba-teorien din. Fantastisk tegning.
Skjønner ikke dette jeg heller.. Hadde det ikke vært bedre å ta en som var midt i 20 åra sånn at man slapp å velge så ofte liksom?
Hehe! Morsomt innlegg :)
Hihi, du er fin! Herlig innlegg:).
Det er imponerende, ja! Og nå fikk jeg veldig lyst på mazzariner, kjenner jeg.
Lurer på om oppskriften på et langt liv som ender med Pave-tittelen er et liv uten barn, så da kan han sitte der med hatten sin alene. Jeg velger ungene jeg. Og uansett er det vel ingenting som heter Pavinne? Og så var det det med tro, da..
Legg inn en kommentar