Jeg lever. Og skilsmisse- og kakespisegrunn.

Det har vært altfor stille altfor lenge her på Bustebloggen nå.

Det har vært veldig mye arbeid i det siste, og når man også har lyst til å se familien sin litt innimellom, så må noe annet vike. I dag har jeg bursdag, og min bursdagsgave til meg selv, er en fridag. Det føltes rart å våkne i morges, helt av seg selv, og ikke av noen vekkerklokke. Eller, det vil si, etter en litt ubetenksom kommentar i går kveld, så våknet jeg av at telefonen ringte litt før syv, men det var uansett ikke vekkerklokka.

Deiligste bursdagsfrokosten.
Med varm sjokolade med masse krem
og BoligPluss.

At det har vært hektiske dager, og lite Busteblogging, betyr ikke at det ikke har vært nok hendelser å blogge om. Listen over hva som skulle vært blogget, er stadig voksende. Den ikke lenger fullt så nyoppussede gangen vår står for eksempel ganske høyt på listen. Hva man lærer når man arbeider i et bakeri likeså. Hvordan bli uføretrygdet på ti dager, hvorfor man bør spise kake, hva som skjer når man slipper Busteliten løs i malingsskrinet, hva som produseres på heklenåla, og hva som blir sagt på sengekanten... Listen er uendelig. Hva savner dere mest å høre om her på Bustebloggen?

Dagens kakespisegrunn i butikken.
#deteralltidengodgrunntilåspisekake

Dagen i dag har uansett blitt viet til depressive tanker rundt det å bli eldre. Jeg tror forresten jeg har funnet løsningen; det er å skille meg fra den ti måneder eldre Bustemannen, og finne meg en som er eldre. Mye eldre. På den måten så vil jeg kunne fortsatt føle meg ung, den nye husbonden vil også kunne føle seg ung siden han har en ung kone. Bustemannen står dessuten fritt til å finne seg e' som er yngre, slik at han også kan føle seg ung, og vips! så har vi en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Hvis vi ser bort i fra litt praktiske småtterier som en skilsmisse vil medføre, så tror jeg dette er den ultimate løsningen på hele alderdomsgreia. Jepp.

Nå står kakespising for tur. Jeg har bare ikke helt bestemt meg for om jeg spiser kake for å trøstespise eller for å feire at jeg har overlevd nok ett år. Hvis du har lyst på kake du også, kan du jo spise på vegne av meg? Sånn apropo kakespisegrunner, liksom...

Ha en fortsatt flotters bursdagen-til-Bustenellik-dag da, dere!

Vi blogges forhåpentlig om ikke så lenge.