King of the Road - med gardiner i lasta

I dag har jeg vært på roadtrip, "all by myself". Hele uka (og uka før der) har strengt tatt vært en "all by myself", og jeg har begynt å titulere meg selv gressenke fremfor fru (selv om jeg foretrekker frøken), men det er en annen historie. Jeg vet at jeg for et par uker sa never more, men i dag dro jeg over grensen i forbindelse med mitt lille oppdrag; "finn gardiner". Og for å ta jentepratet først: Det er ufattelig vanskelig å finne gardiner som passer, og spesielt i stua mi! Når vi flyttet inn, fikk jeg noen fine gardiner av mamma; hun hadde vært på gardinshopping, men når hun kom hjem passet ikke gardinene så bra til sofaen som hun trodde. Dette var min lykke helt frem til jeg arvet sofaen hennes - da passet jo ikke gardinene hos meg heller! Og et sett billiggardiner fra Jysk har ikke tålt håndvask engang, så de får bli filleryer. Hva stod jeg igjen med da? Jo, julegardinene samt et sett med tunge gardiner best egnet for høst og vinter. Men, å finne gardiner er ingen enkel sak for den som måtte slumpe til å tro det. Å nei, du! For det første er det in med panelgardiner, og i stua mi ville det være like malplassert som vegg-til-vegg på badet. For det andre, så er gardiner fryktelig dyrt! Tidligere i uka fant jeg noen gardiner som hadde vært helt perfekte, men når jeg så at moroa ville komme på den nette sum av kroner 1 600, var de ikke fullt så perfekte lenger. For det tredje, og her trykker vel egentlig skoen kanskje mest, så er jeg fryktelig kresen; jeg henger ikke opp hva som helst. Gardinene skal være fine å se på, passe inn i stua mi, og de skal være til en overkommelig pris! Og hvor finner man det? I hvertfall ikke på Kid eller Princess (i denne omgang), så jeg bestemte meg for å prøve Hemtex (hvilket gjorde Sverigetur til et faktum).

Der fant jeg drømmegardinene, men en gardinlengde på 280cm (!) og en takhøyde på 220cm? Vi har ikke mindre enn fire symaskiner her i huset, så det skortet jo ikke akkurat på mulighetene for å legge dem opp når det kom til utstyr, men utførelsen? Jeg fikk ubehagelige bilder på netthinnen der jeg så meg selv stå bøyd over symaskinen med slegga i den ene hånden og et ødelagt stykke gardin i den andre, sprutrød i ansiktet, mens jeg hoppet opp og ned og skjelte ut symaskinen etter noter fordi undertråden hadde floket seg igjen. Jeg konkluderte med at det ville være en dårlig idé; det kunne jo få uante konsekvenser for både symaskinen og hjertet mitt. Nei, jakten fortsatte. Godt var egentlig det, for på SIA (jeg trodde ikke de solgte den slags der?), fant jeg disse gardinene, og de passer jo bare helt perfekt i stua mi!

Prisen var også overkommelig, og med knytebånd på, blir de ekstra fine. Det er nesten så jeg gleder meg til å pusse vinduer neste helg, slik at jeg kan henge opp nye gardiner!

Ellers har jeg innsett at Bustenellik på roadtrip er nokså patetisk. Mens jeg trenger musikk for å leve, trenger min mann stillhet for å leve med meg (!). Dette fører til en evig kamp om volumknappen når vi er på kjøretur, og min mann irriterer seg grenseløst over min facsinasjon over bassknappen som befinner seg i samme bil - den befinner seg, i likhet med volumet, alltid på max. Jeg kan ikke noe for det, men jeg har en greie med den bassen. Dessuten er musikk på sitt beste når man ikke hører seg selv synge. Så, når jeg ruller i vei i Volvo'n, med volumet og bassen på max, så føler jeg meg skikkelig "kær". Med solbriller og en passelig rasjon med Coca Cola, er det ingen som er tøffere enn meg! Greia er jo bare den, at jeg har jo ingenting å stille opp med. Med koksgrå stasjonsvogn som bare skriker "familiebil" er jeg jo ikke tøff i det hele tatt (selv om jeg liker bilen min), og Venke Knutson? Vel, dama synger bra, men det er jo ikke noe "de kule gutta" digger akkurat... At jeg i tillegg forbruker tre liter med spylervæske fordi jeg ikke husker hvilken vei spaken skal gå for å slå på vindusviskeren? Og at vindusviskeren går foran hver gang jeg skulle hatt spylervæske bak? Så "kær" er jeg vel strengt tatt ikke når det kommer til stykket? På toppen av det hele er jeg overnervøs hver gang det er tollkontroll (og det er det alltid når jeg har vært i Sverige) - om jeg ikke har kjøpt så mye som en polkagris er jeg livende redd for å bli tatt i tollen! En gang var det forresten nære på: Det var vår første jul i huset, og jeg hadde vært i Sverige og kjøpt julepynt da jeg i pur distraksjon fulgte etter en trailer inn på den røde sonen. Jeg skjønte fort at jeg hadde kjørt feil, og begynte å lete etter en vei ut da en sterk lysstripe traff bilen og kommanderte meg inn til siden. "Hvor har du vært?" bjeffet tollermannen med lommelykta til meg. "Eh, jeg har bare vært i Sverige og kjøpt glitter til juletreet", pep jeg forsiktig, mens vinterblek hud et øyeblikk kunne forveksles med hud utsatt for altfor sterk sol. Jeg fikk kjøre videre uten mer om og men, men opplevelsen satte sine spor.

Nei, det er bedre å være en førsteklasses utgave av meg selv, fremfor en annenklasses utgave av noen andre. Poenget er vel bare det, ironisk nok, at det er nettopp det jeg er; meg selv nok. Hvor patetisk det enn er... Men, gardiner fant jeg meg nå i alle fall!

Ha en fornøyelig helg!