Prosjekt på gang

Enkelte har lurt litt på hvordan det ser ut hjemme hos oss; i tiden fremover skal jeg gi dere et lite innblikk. Jeg har startet opp med et lenge planlagt oppussingsprosjekt, og som seg hør og bør når man blogger, skal jeg selvsagt fortelle dere om dette i ord og bilder.
Prosjekt: Arbeidsrommet
Oppdrag: Male alle bokhyllene hvite
Gradering: Galskap?

Huset vårt ble bygget i det Herrens år attenhundredeognittifire, og har blitt bygget på, rom for rom, i de påfølgende femti år. Følgelig er huset vårt fryktelig skjevt. Huset har heller ingen planløsning det er verdt å anbefale videre - det er masse dødplass som ikke kan brukes til så mye. Arbeidsrommet er opprinnelig en mellomgang mellom gangen og to soverom (som ikke brukes til soverom), men takket være en smart snekkermann, har vi klart å utnytte dette rommet til noe fornuftig likevel. Å si at vi er glad i bøker og å lese skulle ikke være en overdrivelse, og jeg har alltid ønsket meg å kunne ha alle bøkene mine stående fremme - de er jo så flotte! Siden huset vårt er så skjevt, er det vanskelig å finne bokhyller som passer der man vil ha dem (her er water ubrukelig - det er øyemål som gjelder). Dette har vi løst med å kjøpe såkalte hobbyplater, og min kjære snekkermann har snekret dem opp i dette arbeidsrommet på hver ledige vegg. Bokhyller voilà!

I et anfall av "dette skulle jeg helst hatt ferdig i går" kombinert med travle dager, har disse bokhyllene blitt til uten videre med etterbehandling. Ergo: arbeidsrommet er fylt av furu. Hvem liker furu? Vi som vokste opp i furumøblenes glansdager gjør det hvertfall ikke, og har et heller anstrengt forhold til furu. I lengre tid har jeg tenkt at dette må jeg gjøre noe med, og når jeg nå hadde en helg uten videre planer (hvertfall etter kalenderen, siden det er Valentinesday er det jo lov å håpe(!)) tenkte jeg at nok får være nok, og satte i gang. Min mann mener jeg er gal, og at jeg aldri kommer til å klare å fullføre dette; "du kommer til å gå lei, også roper du på meg". Det er mye å gjøre, men jeg skal vel vise deg, jeg, din håndtverker! Vit hvem du har gifta deg med før du kommer med slike uttalelser; jeg har svart på hvitt i et avisutklipp at jeg "har en utrolig evne til å ta meg helt ut", så svelg dine kameler og kryp på dine knær. Bare jeg blir ferdig.

Men, jeg skal innrømme at når jeg i går ettermiddag lempet ut tonnevis med bøker og det verket i ryggen, at jeg begynte å lure på om jeg faktisk var blitt gal. Hva har jeg gitt meg utpå liksom? Arbeidsrommet er husets minste rom (bortsett fra badet!), allikevel er det husets fulleste rom. Jeg tipper at 70 % av våre eieneler befinner seg i dette rommet! Å male hyllene blir minste problem, det er ryddejobben som er stor. Med mannens ord i hu, gikk det en faen i meg, og jeg tenkte at "søren, dette skal jeg fikse". Så, jeg fortsatte å lempe bøker, tømte rommet bit for bit, og jammen nådde jeg ikke første milepæl. Fortsettelse følger.

Alle bøkene ble stablet inn på gjesterommet...

Så var det tomt, da er det vasking og sparkling neste...