Listevise

Mor lister seg så stilt på tå,
når hun går rundt i huset.

Hun løfter føtter der hun må,

så ingen leker våkner.

I alle er det batteri,

med innmari lang leveti'. 

De tuter og bærter og uler og hviner 

så man kan bli helt gal i hodet sitt.

Og klarer man og skreve over

no' som står i veien,

så kan du være sikker på
at ungen har gått lei den.
Da har han brått en annen ting,
som skriker vilt og sier pling.
Og så er det på 'an igjen og igjen,
helt til du blir helt gal oppi toppen din!

Og kommer no'n med gave inn,
og ungen blir begeistra,
så får du klistre smilet på
og trekke pusten godt inn,
for gava den har batteri,
det er en sikker garanti.
Da blir det ti bip, femti bært og en poff,
helt til du har fått nok og du sier off.

Ja slik er det å være mor,
det er en liten prøve.
I tålmod, puste inn og ut, også må man óg øve;
på ignorering, steng' ut lyd
det er en livsnødvendig dyd.
Så man ikke hører hvert pling og hvert bipp,
og man slipper å bli gal i hodet sitt.