"Altså, nå tror jeg det er på tide at du rydder opp i kommoden til Busteliten?" roper Bustemannen fra stua. "Jaha?" roper jeg tilbake. Jeg står på kjøkkenet og pakker stellebag. "Ja, den bodyen her er jo mange centimeter for kort!" roper han igjen. "Jeg ryddet i den senest for et par dager siden, men da var det vel kanskje en body jeg overså, da?" svarer jeg, samtidig som jeg tenker at det i grunnen var litt merkelig. Men, men. Jeg kan da feile jeg som andre mennesker, konkluderer jeg før jeg går inn i stua - og får meg en real latter.
Treåring i str 6-9 mnd. Litt snau på armene, men fargen er fin.
"Men du sa jo at klærne hans lå på kommoden i gangen, jo," forsvarer Bustemannen seg. "Ja, på kommoden, ja. Disse lå på benken, og er Bustekrøllen sine!" "Ååå ja. Ja, det er'kke så lett da!" "Nei, selvfølgelig ikke, kjære. Jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å se forskjell på en størrelse 74 og en størrelse 104 altså. For ikke å snakke om en kommode og en benk. Jeg skjønner det, altså. Selvsagt."
Noen ganger altså. Noen ganger.
(Dette var i høst. Nå har Bustekrøllen vokst ut av 74 for lengst, og til og med tre år gamle Bustelitens 104 har vi måttet pakke bort. Litt mer om akkurat dét, har jeg tenkt til å skrive om neste gang, so stay tuned.)
(Dette var i høst. Nå har Bustekrøllen vokst ut av 74 for lengst, og til og med tre år gamle Bustelitens 104 har vi måttet pakke bort. Litt mer om akkurat dét, har jeg tenkt til å skrive om neste gang, so stay tuned.)
.jpg)
1 kommentar:
hehe, skal ikke altid være så lett! Digger bloggen din :D
Legg inn en kommentar