Bustelitens faste - learning by doing

Veslekæll er en kunnskapstørst liten kar, og det er alltid ett eller annet han lurer på. "Hvorfor" er det mest besvarte spørsmålet her i Bustehjemmet. Nå er det faste han har hengt seg opp i. Hvorfor spiser vi boller? Hvorfor lager vi fastelavnsris? Hvorfor heter det faste? Hva betyr det?

Selv er jeg veldig teoretisk anlagt, og jeg er like upedagogisk som jeg er teoretisk, så det å forklare med ord kan ofte bli litt vel komplisert for en stakkars treåring. Learning by doing er imidlertid en sikker vinner, det har vi erfart opptil flere ganger, så kanskje det kunne fungere for fasten også?

For, faste er jo faktisk et ganske håndgripelig begrep, sånn egentlig. Man avstår fra noe over en viss periode, for å oppnå et bestemt slags gode. Fasten er også et verktøy for disiplin, og det var, etter et par dagers fundering, i det asketiske jeg fant nøkkelen til å forklare Busteliten om faste by doing.

Busteliten har to høyt skattede eiendeler: Det er Ulf, også er det smokken. Ulf har nærmest blitt en del av familien, og han er velkommen så lenge han henger sammen i sømmene, men smokken er det liksom snart på tide å skilles at med. Dette er nok også Busteliten selv innerst inne klar over, men det sitter vel så langt inne og faktisk gjøre det. Han er veldig glad i den smokken sin. 

Nå har imidlertid Busteliten og mamma kommet frem til en avtale vi kan gå med på begge to. Busteliten skal nemlig, så lenge fastetiden varer, kun få lov til å bruke smokken når han sover. Det vil si under formiddagsluren og på natten. For hver dag han lar smokken ligge på glasset sitt, eller i hylla si i barnehagen, utenom sovetid, får han et klistremerke. For hvert femte klistremerke han samler, får han en liten belønning. For å holde telling, har jeg laget et avtaleark med førti ruter med plass til førti klistremerker (som han selv har valgt ut i butikken). Når fastetiden er slutt, har han forhåpentlig lært både og klare seg uten smokken og hva faste er. Vi starter i morgen, askeonsdag, også får vi se hvordan det går.

Litt i overkant komplisert, vil noen kanskje mene, men som jeg tidligere har påpekt her i Bustebloggen, så mener jeg at barn har rett til å få vite når de spør. Vil barnet lære, skal det få lov til å lære. Det er enkelt å besvare et hvorfor med et derfor, men det er ikke alltid at det enkle er det beste. Ennå er Busteliten for liten til å forstå fasten fullt ut, og det trenger han heller ikke, men han har krav på et svar når han spør, og det får han. Noen ganger litt grundigere enn andre, kanskje, men kunnskap er ikke det verste som kan skje et barn. 

Å faste kunne forresten kanskje være sunt for flere av oss?
Vi har vel alle noen "øvelser" vi med fordel kunne prøvet disiplinen i.
Pepsi Max, Facebook, TV og søtsaker er gode kandidater for flere, vil jeg tro? 

- Kunne du klart deg førti dager uten? -