I dag er det Valentines, og man skulle jo kanskje tro at jeg som jente, og som i tillegg deler postkasse med et menneske av det motsatte kjønn som jeg ikke er biologisk bundet til, er ALL IN for en slik dag. Njæh.
Jeg er mer et sånt håpløst tilfelle som ikke helt får bestemt meg. Jeg er fryktelig ambivalent. På den ene siden handler det om prinsipper og ideologi; på den andre siden er det drømmen om en prins på en hvit hest som får meg til å vippe det ene benet i et ekte Hollywood-kyss. (Rent billedlig talt, selvsagt. Jeg er jo allerede godt etablert med både Volvo, unger og da selvfølgelig - en mann.)
Altså. Jeg blir litt gretten av at butikkene skal fortelle oss (eller rettere sagt: Bustemannen) at nå skal du kjøpe noe til din utkårede. Gjerne masseprodusert symbolikk; aller helst en nusselig bamse med et stort hjerte i hånden, eller i hvertfall noe rødt. Minimum. Egentlig er det forresten det samme for oss, bare vi tjener penger! Kjøp noe, mann! (Eller kvinne. Det er neppe noe en mann setter mer pris på her i verden, enn et stoffdyr fra Taiwan. En kveld med stillhet, øl og kald Grændis ville neppe gitt samme glede.) Jeg syns det hele blir både en anelse falskt, og forferdelig påtatt. Det burde da være mulig å vise at man setter pris på sin partner uten at noen forteller det til oss først?
Men. Så har vi det da, at det er jo innmari hyggelig med en liten oppmerksomhet. Alle liker jo gaver? Jeg liker gaver! Og, det er ikke slik at min med-låntaker hos banken, helt uoppfordret, kommer hjem med blomster på en helt vanlig tirsdag. De gangene dét skjer, så har jeg gjerne forutsett det. Merkelig nok. Han kan tilsynelatende trenge en tupp bak, og du skal være temmelig isolert om du ikke har fått med deg noe av det handelsstanden forsøker å prakke på deg i anledning dagen.
Og så, da. Så er det dette med at det er jo en fin mulighet til å gjøre noe ekstra ut av hverdagen, Valentines. Jeg er fan av å lage fest på en hverdag, og skal man ha fest må man ha en grunn. Vi spiser jo ikke dessert på en onsdag (eller søndag) om det ikke er engod grunn til det, men dessert er godt og for å spise dessert, bør vi ha noe å skylde på! I mørket er alle katter grå, og man tager hvad man haver.
Nei, det er ikke enklere å være mann her i Bustehjemmet, enn at jeg blir litt furten hvis det ikke dukker opp så mye som en kvast fra Coop'en i dag (noe jeg kanskje burde tenkt på før jeg kjøpte blomster i går). Samtidig har jeg også forsikret om at jeg trenger absolutt ingenting bare fordi det er Valentines i dag. Neida!
Jeg er ambivalent. Jeg sa jo det. Heldigvis (for ham), så vet Bustemannen også dét. Han kjenner meg såpass, også får vi bare se hvem som kjenner meg best. Noen date blir det hvertfall ikke; der går grensa - selv for meg!
Altså. Jeg blir litt gretten av at butikkene skal fortelle oss (eller rettere sagt: Bustemannen) at nå skal du kjøpe noe til din utkårede. Gjerne masseprodusert symbolikk; aller helst en nusselig bamse med et stort hjerte i hånden, eller i hvertfall noe rødt. Minimum. Egentlig er det forresten det samme for oss, bare vi tjener penger! Kjøp noe, mann! (Eller kvinne. Det er neppe noe en mann setter mer pris på her i verden, enn et stoffdyr fra Taiwan. En kveld med stillhet, øl og kald Grændis ville neppe gitt samme glede.) Jeg syns det hele blir både en anelse falskt, og forferdelig påtatt. Det burde da være mulig å vise at man setter pris på sin partner uten at noen forteller det til oss først?
Men. Så har vi det da, at det er jo innmari hyggelig med en liten oppmerksomhet. Alle liker jo gaver? Jeg liker gaver! Og, det er ikke slik at min med-låntaker hos banken, helt uoppfordret, kommer hjem med blomster på en helt vanlig tirsdag. De gangene dét skjer, så har jeg gjerne forutsett det. Merkelig nok. Han kan tilsynelatende trenge en tupp bak, og du skal være temmelig isolert om du ikke har fått med deg noe av det handelsstanden forsøker å prakke på deg i anledning dagen.
Og så, da. Så er det dette med at det er jo en fin mulighet til å gjøre noe ekstra ut av hverdagen, Valentines. Jeg er fan av å lage fest på en hverdag, og skal man ha fest må man ha en grunn. Vi spiser jo ikke dessert på en onsdag (eller søndag) om det ikke er en
Nei, det er ikke enklere å være mann her i Bustehjemmet, enn at jeg blir litt furten hvis det ikke dukker opp så mye som en kvast fra Coop'en i dag (noe jeg kanskje burde tenkt på før jeg kjøpte blomster i går). Samtidig har jeg også forsikret om at jeg trenger absolutt ingenting bare fordi det er Valentines i dag. Neida!
Jeg er ambivalent. Jeg sa jo det. Heldigvis (for ham), så vet Bustemannen også dét. Han kjenner meg såpass, også får vi bare se hvem som kjenner meg best. Noen date blir det hvertfall ikke; der går grensa - selv for meg!
.jpg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar