Hvorvidt Busteliten syns det er greit at denne lille historien blogges, er jeg litt usikker på, men tatt i betraktning at kællær har et helt annet forhold til fjerting og sånn enn oss andre, og det faktum at skyldspørsmålet ikke er endelig avklart, så kjører vi på likevel:
Vi satt nemlig en morgen i sofaen, Busteliten, Ulf og jeg, da det plutselig hørtes en mistenkelig lyd fra guttas del av sofaen, øyeblikkelig etterfulgt av et "OJ!" fra Busteliten.
"Prompa du?" spurte jeg.
Busteliten rakk ikke engang å svare, før Ulf spretter fram fra mellom lårene til Busteliten.
Busteliten rakk ikke engang å svare, før Ulf spretter fram fra mellom lårene til Busteliten.
Åkæi, så var'e Ulfs skyld.
Enda godt han har bleie, i fall det skulle gå riktig galt neste gang.
Det er godt å ha noen å skylde på...
Enda godt han har bleie, i fall det skulle gå riktig galt neste gang.
Det er godt å ha noen å skylde på...
2 kommentarer:
Det er alltid greit å ha en å skylde på.
He he he, Ulf er grei å ha.
Legg inn en kommentar