Oktober og november i ett tjafs

Altså, det er liv i Bustefamilien. Det bare ser ikke helt sånn ut. I hvertfall ikke her på Bustebloggen. (Det føles ikke bestandig ut som man er i live heller, men man har nå puls selv etter hundreogørten våkenetter og annet småtteri som tar på en sleten skrott.) At lynet slo ned her (det var en livlig morgen) og gav oss to uker uten Internett, føler jeg liksom ikke at er en helt brukbar unnskyldning, ettersom at jeg har vært bloggfraværende i nesten seks, men skitt la gå. Vi skylder på det likevel. 

Fra stuevinduet vårt - er det rart vi trives?

Siden sist, har vi kommet oss litt mer på plass i vårt nye hjem, men la meg få understreke litt. Det er fortsatt mange kvadratmeter å rydde. Helt utrolig egentlig, med tanke på at huset vi kom fra, Bustehjemmet v.1.2, var ganske nøyaktig en tredjedel av vårt nye, Bustehjemmet v.2.0., i antall kvadratmeter. Da skulle det jo, rent teoretisk sett, vært en smal sak og komme raskt i ordning, men teori og praksis er beviselig to vidt forskjellige ting.

Fra bålplassen vår i skaukanten.

Men, det går da fremover. I skrivende stund, monterer Bustemannen oppvaskmaskinen på kjøkkenet. Det er en gledens dag med vill jubel. Jeg trodde, ærlig talt, at jeg skulle fikse å være en gammeldags husmor som tok oppvasken på strak arm, men I rest my case. Fy filler'n jeg hater å vaske opp! Særlig når kjøkkenbenken er tilpasset min kjære bestemor i høyde, og hun rager 155 cm over bakken; jeg 170. Siden Bustemannen rager 200 cm over bakken, er det dessuten (og desverre) en umulighet å kalle det hele for en mannfolkjobb og å prakke det over på ham. Busteliten er like for kort som pappa'n er for lang, og da hjelper det aldri så lite at han står ved siden av oppvaskkummen og skriker "jeg og!" av lungenes fulle kraft, mens mor skyfler Zalo-skum til høyre og venstre i mangel på mengdeberegning. Men, nu er det en saga blott.

Her spiser vi middag minst én

gang i uka, og Busteliten

syns det er veldig stas

og grille pølse.

Ja, og Busteliten, han har jo hatt bursdag! To år ble den velse kællen, selv om han iherdig insisterte på at han ble "tje". Ja, ja. Det er vel alderen. Mens noen av oss trekker fra de åra vi kan, så legger de yngre på. Dagen ble feiret med brask og bram i opptil flere dager, og sjørøverfaktoren var HØY! På menyen stod, som seg hør og bør, piratpølser, landkrabbekaker og kruttkaffe, og gavebordet var fylt til randen av sjørøverting og gullmynter. Det hele kan betraktes som en vellykket sjørøverfest, men du verden så deilig at det er et år mellom hver gang også! Busteliten, derimot, går fortsatt og spør etter sjørøverkake når han ser kakefatet...

Bursdagskaka til Busteliten. En kaloribombe av et sjørøverskip.

Hva mer? Bustemannen har blitt ønsket velkommet til bygda med en liten rundtur. Bokstavelig talt. Kort oppsummert kan vi si det slik at han vet hvilken sving det blir glattest i først, og at han har lånebil i to uker mens han venter å få tilbake sin egen. Samtidig har vi lært at sykebilbårene har en standardlengde på 190 cm etter EUs krav, og det er jo i grunnen litt problematisk når det kommer en staka som måler ti cm lenger og skal kjøre bæ-bu. (Og det med sykebilen var bare "rutine", mannen kom hel og pen fra det hele.) Som et apropo til lærdom, så har vi også lært at for å holde liv i fire vedovner en hel kveld, så går det med fem sekker ved. 

Også går det noen tennbriketter.

Busteliten syns at 17 er et passelig antall

for å få fart på sakene.

Jo! Også stod lykken i taket her forleden dag, da det ble kjent at Monty Python skal gjenforenes. Men sånn utover det, så skjer det ikke stort her oppe i skauen, og det er nettopp derfor vi trives så godt her. Med bålplass i skaukanten rett utenfor huset og en "tjaktor" bak garasjen.