Det stod to damer og snakket sammen på utsiden av disken min i formiddag. De var nok passert de femti. "Åssen går det med dere, da?" spurte den ene den andre. "Nei, vettu hva, nå går det skikkelig dårlig!" var svaret den første fikk. "Wow!" tenkte jeg. Videre kom det også frem av samtalen at heller ikke den første hadde det noe særlig om dagen. Jeg fikk bare med meg bruddstykker, og vet ikke hva som tynget de to, men de imponerte meg med sin ærlighet.
Kaffe. Kaffe. Kaffe. Og en fin kopp.
Det er alltid en hverdagsglede.
Da den ene senere kom bort til meg for å handle, klarte jeg ikke å tie om tankene mine. Jeg beklaget at jeg hadde overhørt samtalen deres, men jeg ønsket så gjerne å rose de to for å ha turt å være så ærlige. Særlig siden jeg hadde forstått ut av samtalen at de ikke var spesielt nære. For hvor ofte svarer vi egentlig ærlig, når vi blir spurt om hvordan det går? Som oftest velger man minste motstands vei, og svarer det enkleste. Det går bra.
Veslekæll som hjelper til med å dekke frokostbordet.
Stabler vi i høyden, får vi plass til mer!
Damen satte tydelig pris på min "innblanding", og la ikke skjul på at livet var tungt om dagen. Likevel understreket hun at hun var opptatt av å fokusere på de små gledene i livet. Som for eksempel at hun var bedt på middag til sønnen sin i morgen. Det gledet hun seg veldig til.
På besøk hos (tipp)oldemor.
Jeg er fan av hverdagsgleder, og jeg tror kanskje det er her nøkkelen ligger, fremfor å presse ut av sine fjerne og nære hvordan de egentlig har det. Mange av oss ønsker ikke bestandig - av ulike årsaker - å være så ærlige om nettopp det, men en liten, hyggelig gest fra sin neste, er noe som kan gjøre dagen så veldig mye bedre. Uansett hvordan man egentlig har det.
Coca på glassflaske og Grændis. Hjemme alene-middag.
Jeg har lyst til å utfordre alle dere som leser dette innlegget, til å bli (enda) litt flinkere til å gjøre noe hyggelig for de dere møter på deres vei. Det bør ikke være så mye; slipp noen foran i køen, gi en kompliment for den fargerike genseren, et smil... Kom gjerne med forslag!
Et dårlig forslag. Dette er ingen hverdagsglede.
- Er du alltid ærlig? Liker du at andre er ærlige mot deg? -
Alle bildene er fra Instagram, der jeg deler mine hverdagsgleder.
Hva med en felles hashtag for de gledene vi gir andre (og som lar seg instagramme)?
Slik at vi kan hente inspirasjon og få en hverdagsglede selv?
#bustetegleder
.jpg)
7 kommentarer:
Jeg velger de jeg er helt ærlig til med omhu, kun nære venner.. og de er ærlige med meg.. Både når livet smiler og når livet er tøft!
Til andre blir det stort sett at det går bra, evt noe alà "d ruller og går", "d går fremover" eller "sådær" hvis livet virkelig går i motbakke..
Men jeg står IKKE å utdyper til hvemsomhelst fordi det både er for personlig og fordi jeg oppfatter det som negativitet.
Jeg er så (u)heldig å ha bekjente som jeg kvier meg for å spørre eller være med fordi de er så NEGATIVE, alt er ALLTID feil/galt/synd i de/de har det mye verre enn alle andre/de har ondter og skavanker/ingen bryr seg om dem eller inviterer dem. Uansett hvor mye en selv og andre stiller opp er det ALDRI nok! Risikoen er at det blir en selvoppfyllende profeti, tilslutt er det faktisk ingen som orker selv om de bak alle klagene er fine mennesker... (å ja, jeg har desverre havnet der med enkelte.. =( ) Takk for skjerpings inspirasjon! Skal invitere en av dem på kafé en dag!
Er helt enig om at hverdagene er viktigst, det er der livet leves! Kan ikke leve for de store øyeblikkene, da går en glipp av mye.. =)
Skal prøve å huske å hashtagge! =)
Eg er så enig!! Kvardagsgleder er dei aller beste, derfor heitte bloggen min rett og slett "Kvardagsgleder", sidan eg skriv nynorsk sjølvsagt.
Eg har faktisk våga meg utpå nokre gonger, og faktisk svara korleis ting faktisk er. For min del har ting gått litt sånn opp og ned siste året, og då synst eg faktisk at eg kan sei det og. Eg prøver å fokusere på det som er bra sjølvsagt. Men eg kan sei at " i dag går det faktisk ikkje så bra, og at ting kan derfor bare bli betre!" Vi skal ha lov til å vere ærlege, så får dei som ikkje toler det, slutte med den frasen.
Eg er endeleg komt meg på instagram. Følg meg gjerne på *kvardagsgleder*
Å være ærlig uten å dele alt er et kunststykke.
Det er mange som glemmer de små tingene i hverdagen som gleder en.
Bare det å hilse pent når noen slipper en frem i krysset man har stått i en evighet for å komme seg ut på veien.
En av mine gamle sjefer sendte meg en mld på fb med savner deg. Det snudde litt på dagen min, og gledet litt ekstra.
Det var litt kinkig, du, men jeg svarer vel helst "takk bare bra" av ren høflighet! Det er jo mer en høflighetsfrase, tenker jeg:
- How do You do?
- Fine, How are You?
- I'm fine too!
Men, bevares, ærlighet varer lengst, og det kan jo være greit å lette litt på sløret, til de som du er mer på fornavn med. Men ikke til hvermannsen.
Og på bloggen vokter jeg meg vel for dystre temaer, for jeg tenker at det er ikke det folk vil lese om, hvor jeg har vondt i dag, og hvor jeg hadde vondt i går. Nei, de vil underholdes, og det prøver jeg å oppfylle, så godt jeg kan! Spre litt glede i hverdagen!
Og det gjør du med historiene dine, som er skrevet med humor og humør, og det liker vi!
Klem Cathrine :-)
Jeg har hatt noen veldig tøffe år med alvorligt sykt barn, men hun ble heldigvis frisk. Det har påvirket meg både på godt og vondt, nå jobber jeg hardt med å se det positive livet har å tilby.
Men en ting gjør jeg ihvertfall, og det er å være hyggelig med folk jeg møter selv om jeg ikke kjenner dem. Koster så lite å gi et smil, og det er jammen godt å få smil tilbake:))
ha en fin dag:)
Jeg var på rehabilitering i april og en av de andre jeg møtte der fortalte at hun hadde blitt flinkere til å spørre bekjente hvordan det går med dere? Isteden for å spørre hvordan det går med deg... Jeg synes den var veldig fin igrunn, da kan man fokusere på familien og ikke seg selv (hvis det er det man ønsker). Jeg vet at jeg ofte må se ann dagsformen før jeg svarer, er ikke alltid jeg har energi nok til å stå og forklare at det ikke er noen fremgang... Hilsen ME syk 24åring
Først av alt, så liker jeg ærlighet i alle situasjoner. En real tilbakemelding er bedre enn å gå rundt å sense etter hva som ikke blir sagt.
Jeg har sansen forå gi videre parkeringsbilletter, gi et smil og rekke ut en hånd; Vår lille pode er flink til å smile og si hei til de som går forbi, og det har det blitt mange hyggelige småstunder av.
Og jeg trives i hverdagene og setter pris på den med familie og venner.
Klem
Legg inn en kommentar