Kosemandag

Her i Bustehjemmet går livet sin skjeve gang; ute er det et så sørgelig vær at man skulle tro gårsdagen var første vinterdag, og inne ligger Busteliten og er så omgangssyk som han aldri før har vært, stakkar. Jeg er fortsatt sykemeldt med manglende syn, og Bustemannen sliter seg gjennom en arbeidsdag i øs-pøs etter en lang natt preget av lite søvn. Det er ikke fritt for at man tenker at det snart er på tide å ta et hint; at universet prøver å fortelle oss ett og annet, er for tiden ikke en utenkelig tanke.

Selv om det er fryktelig kjedelig (og ikke minst slitsomt) med all denne sykdommen, så har det også sin sjarm. Det er unektelig litt koselig å ha en liten gutt som plutselig har tid til å ligge stille i mer enn fem minutter (og fem timer for den saks skyld), og attpåtil så inderlig gjerne vil ligge på mamma. Å sitte i sofakroken, under pleddet og Bustelitens dyne, og se på Drømmehagen og Pipene (Busteliten ser, mamma'n hører). Selv om jeg håper at veslekællen snart føler seg bedre, så kan han godt være litt redusert et par dager til. Sånn for kosens skyld, liksom. 

 Nå tar Busteliten seg en liten lur i senga si, og jeg sitter her og funderer på om ikke jeg skal finne en enkel oppskrift på noe godt. Noe som ikke tar så lang tid, og noe som ikke er så altfor avansert, etter som synet er som det er. Når regnet pisker mot ruta, og telysene skinner i vinduskarmen, så hadde det liksom gjort seg med no' godt å bite i. Ikke minst kunne det kanskje ha gledet Bustemannen når han omsider kommer hjem, blaut til skinnet og helt sikkert temmelig sliten. 

Jeg håper du har en fin og frisk mandag - været er vel det samme over hele fjøla, så det får vi bare overse. Kalenderen viser april, så det er nok en ende på det innen rimelig tid uansett.

Til vi blogges igjen -