Påske og påskeminner

Oh my! To blogginnlegg på en helg! Slikt kan fort gjort hende når mann og barn er bortreist fra fredag til søndag. Tror jammen jeg må jage dem på dør langt oftere, for denne helga har vært helt fantastisk. Meg, meg, meg og meg! (Også har jeg rukket å savne dem litt også, da.)

Litt kjedelig er det å tenke på at klokka ringer fem i morgen tidlig igjen, men så er det jo bare tre dager, før en lang og god påskeferie starter. Og denne påska har jeg lyst til å bruke på ingen verdens ting. Bare henge hjemme i dørene sammen med Bustemannen og Busteliten.

I går, etter noen timer på jobb og en løpetur, klatret jeg opp på loftet og fant frem påskepynten. Resten av ettermiddagen koste jeg meg med å påskepynte Bustehjemmet vårt, og å vandre langs memory lane. Ja, for det er jo slik det er med høytidspynt; den er så full av minner.

Mye av påskepynten vår er også arvet etter mamma, og jeg er glad for alt hun tok vare på opp gjennom årene. Slik som påskeliljene og påsketrepynten som hun kjøpte min aller første påske, i 1987. Påskeliljene er kanskje litt medtatte av tidens tann, men jeg syns fortsatt de er fine.

For første gang på mange år, har også påskepyntsamlingen blitt utvidet med litt hjemmelaget. Busteliten har laget sin aller første påskepynt, og det var rent høytidsstemning da vi forleden kveld hang den opp i soveromsvinduet hans. En sjarmerende liten kylling, som Busteliten på forunderlig vis til og med har klart å gi et par øyne og noe som kan synes å være ett nebb. Klattverk for andre, men et mammahjerte smelter jo fullstendig over et slikt vakkert kunstverk.

Nå er det ikke så lenge til Bustegutta kommer hjem fra tur, og jeg tenkte jeg skulle ønske dem velkommen hjem med nystekte vafler. Derfor skal jeg gi meg i kast med vaffelrøre, før jeg nyter et siste par timer i fred og ro på sofaen. Ha en fin palmesøndag alle som titter innom.

- Hva er din kjæreste påskepynt? -

Vi blogges!