Sånn apropo kulde og hjemmeheklede luer og sånn... Jeg glemte jo rent å fortelle dere at jeg kom i mål med en djevellue til veslekællen også! Det va'kke bare mor som fikk, nei! Klok av skade og med en forståelse for hva som gikk galt hvor, kom jeg kjapt i gang med lue nummer to. Fire timer senere og voilà så hadde Busteliten fått seg lue også. I riktig størrelse.
Jeg innser at jeg har blitt en sånn "og så gjorde jeg bare sånn også sånn og i løpet av en kveld, så bare...", men lua var faktisk innmari fort gjort. Nå er én til produsert, og den skal gis bort i julegave til en liten venn. Mon tro hva neste prosjekt blir? Et skjerf til å tulle rundt hodet på Busteliten når mamma'n hans insisterer på å gå tur i hundreogfemti minus?
2 kommentarer:
Har vel bare en ting å si; IMPONERT. Jeg hadde aldri hatt tålmodighet tiol å sette meg ned å hekle eller stikke.. men der har du meg :) Den ble veldig fin da!
De funker til tusen de djevel-luene, som vi kalte dem da mine unger var små. Sitter godt på ørene. Jeg strikket mine, husker jeg. Så kul den ser ut heklet! Nå tenker jeg Busteliten skal bli både fin og varm.
God varm helg i kulda, Bustenellik.
Legg inn en kommentar