Så er det dagen derpå, og jeg kjenner at jeg har lyst til å skrive noen ord etter innlegget i går og alle kommentarene som strømmet inn. Jeg er så glad for at dere tok dere tid til å dele deres tanker rundt temaet. Jeg er enda mer glad for at (de fleste av) dere forstod at innlegget faktisk ikke var ment som kritikk, og at dere var konstruktive i tilbakemeldingene. Noen mente selvsagt at jeg burde kalle en spade for en spade og kritikk for kritikk, men spørsmålene var faktisk ment å være til ettertanke - ikke for å rakke ned på de som tenker annerledes enn oss her i Bustehjemmet.
"Det er flott at folk kan velge selv, og helt nydelig at vi bor i et land
der holdningene våre (stort sett) blir respektert."
- lise
Amen, sister! Og at jeg ikke farger håret rødt når naboen har gjort det, betyr jo ikke at jeg syns hun ser helt forferdelig ut; det bare passer ikke meg å farge håret rødt. Hun er jo fin på håret selv om jeg velger å beholde min farge.
Selv om jeg etter å ha lest gjennom alle kommentarene ser at det er flere enn oss her i Bustehjemmet som har valgt å skjerme barna fra sosiale medier, så er det jo ikke til å komme bort i fra at vi er i mindretall. Som Whitebite sier, så er bilder på nettet kommet for å bli, og det har hun nok helt rett i. Jeg registrerer imidlertid at hver eneste én av dere er bevisste på hva slags bilder dere legger ut, og så å si alle tar forholdsregler for ikke å støte på problemer ved en senere anledning: De fleste unngår koblinger mellom navn og bilder, og de som har bilder av barna på Facebook passer på å lukke albumene slik at de kun er forbeholdt vennner, og ikke venners venner og "alle". En vakker dag kan det hende at også Bustemannen og jeg slipper litt opp på tøylene, og da var det mange gode råd å ta med seg på veien fra dere.
Så, hva kan vi konkludere med etter denne lille debatten? Tar Trude Ringheim feil? Det kan jo nesten se slik ut. Eller? Selv syns jeg det er flott at vi alle er forskjellige, og jeg tror at det hele til syvende og sist handler om hvor grensene for den enkeltes komfortsone går i henhold til hva som er privat og hva som ikke er fullt så privat. At min grense går nært meg selv er ikke det samme som at jeg er uenig i de som setter grensa lenger ut, og forhåpentligvis også vice versa. Og selv om noen kanskje syns at slike debatter blir en evig runddans, så trenger vi kanskje alle å få en oppvåkning innimellom for å bli oss bevisste de valgene vi faktisk tar.
Helt til sist har jeg lyst til å linke til det innlegget som Pia skrev om samme tema i går HER. Hun er, syns jeg, et godt eksempel på en bevisst mammablogger, og det er stadig at hun har innlegg som får meg til å tenke etter hva jeg mener om hint og annet. Det er også skrevet to fine innlegg om temaet på bloggen vigdisalbum HER og HER. Jeg har også veldig lyst til å be dere ta en titt inn til sisselastrid og Oskarprinsen. Hun skriver en litt annerledes mammablogg, der målet er å "skape oppmerksomhet rundt barn med spesielle og sjeldne sjukdommar slik at det ikkje blir så framandt". Absolutt verdt en titt!
Ja, da var vi ferdige, da? Takk for debatten, folkens!
Ha en super dag!
.jpg)
9 kommentarer:
Og godt er det at vi har respekt for at vi er forskjellige - må berre seie at eg aldri trudde eg skulle blogge om noke i det heile tatt ;) Men har stor glede av begge bloggane eg skriv på heilt forskjellige måtar :)
Og veit at du respekterar bloggen eg skriv om Oskar. Er enig i at det er viktig at ein tenker gjennom kva og korleis det ein legg ut kan tolkast av andre, både i bilder og tekst :)
Ha ein super duper dag Bustemamma - og takk for nydelig bilde av Busteliten (som vel og merke kom i posten ;))
Klem
Bloggen om Oskarprinsen er en utrolig fin og ikke minst viktig blogg! Ingen problemer med å respektere hverken den eller andre mammablogger ;-) Men som du skriver, så er det nok viktig å tenke over hvordan det man publiserer kan tolkes av andre. Alle opplever vi vel til stadighet at noen mistolker, men det igjen er jo fordi vi er forskjellige, og det er vanskelig å gjøre alle til lags alltid :-)
Takk for fint innlegg både i dag og i går. Og takk for linker til det jeg har skrevet om det samme. Dette er noe som engasjerer, og det er godt å ha et standpunkt i saken, samtidig som man får litt nye impulser og gjerne en ny side av saken å tenke på.
Jeg håper iallefall de som er uenig ikke tar det som kritikk, for det er jo ikke det det er ment som.
Helt enig, Vigdis!
Og nei, det er ikke kritikk det er ment som i det hele tatt. Heldigvis så forstår de aller fleste det :-)
Bra innlegg både i går og i dag! Viktig at ein er bevisst rundt det med blogging og born. Eg har vald, som deg, å ikkje publisera bilete av borna mine på nettet, bortsett frå nokon anonymiserte då. I grunn kunne eg tenkt meg å hive innom nokon av og til, berre for å visa fram mine søte små;) Men faren deira har alltid vore tydeleg på at han ikkje vil at borna skal eksponerast på bloggen min, så då er eg nødt til å respektera det... Likar måten du presenterer temaet på også. Lurt å ikkje vere for bastant;)
Så bra innlegg de to siste dagene!
Jeg tenker stadig på dette, men har så langt valgt å vise noen bilder av guttene på bloggen. På Facebook er bildene mine begrenset til at bare venner kan se dem.
Ser fram til blondinehistorien i morra :)
Klem
Det er godt vi er forskjellige. Verden er et spennede sted. Internettverden er kommet for å bli og jeg rekner med at noe av de vi ser på scifi filmene blir virkelig i fremtiden. Bare sånn ut av det blå.....NÅ er det jo funnet opp en bil som kan fly..... :-) Ha en fin kveld! :-)
Flott skrevet igjen!
Og så må jeg bare fortelle om eldstebarnet mitt på 17 som sukket her en dag, og spurte hvorfor jeg ikke legger ut flere bilder av henne på bloggen.. :)
Dagens barn..og ungdom, de vokser opp i en helt annen tid enn oss. Bilder på nettet, er naturlig for dem..
Takk for at du tar opp slike saker, alltid morsomt å høre andres syn om nettvett.
klem!
http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=541839
Legg inn en kommentar