Spis ikke. Om cowboykalkuner og varedeklarasjoner.

Bustemannen og undertegnede var på shopping i det Store Utland i går ettermiddag. Og for de som eventuelt ikke måtte være så verdensvante, så snakker vi altså da om Sverige. Söta Bror. I utlandet får man jo som kjent tak i mye som man ikke får tak i på hjemlige trakter - i vårt tilfelle tyve minutter lenger vest - og det er noe Bustemannen synes at er fryktelig stas. Selv er jeg i lykkerus bare jeg får et glass med svensk mellanmjölk, men Bustemannen er gjerne litt mer eksotisk av seg. I går for eksempel, var det beef turkey som stod øverst på ønskelista (det var i alle fall det jeg trodde at han kalte det, helt til jeg så at det faktisk stod beef jerky på emballasjen; jeg hadde jo aldri hørt om denne cowboymaten før). Bustemannen er langt i fra en kravstor mann, så om han ville ha cowboykalkun skulle han selvsagt få cowboykalkun. Helt til...

... hans frue leste varedeklarasjonen. Da ble hun en smule skeptisk. Som allergiker gjør man det raskt til en vane å sjekke en hver varedeklarasjon, og varedeklarasjonen for cowboykalkuna var intet unntak. Man måtte jo finne ut av hva disse eksotiske sakene var for noe. "200 % oksekød." Ehm. Okei? Etter intet mindre enn 19 år med matematikkundervisning, har jeg om ikke annet lært at en hver hel utgjør 100. Eventuelt 1, alt ettersom hvor mange kommaer og den slags man regner med. Hvordan kan da noe inneholde dobbelt så mye av seg selv, som seg selv? Skeptisk.

Videre leser jeg at cowboykalkuna (som jo egentlig er oksekød) inneholder "sukker, vand, sojasovs (vand, hvede, sojabønner, salt), aromaer, ananas faststoffer, æble cider eddike, salt, paprika, citronsyre. Indeholder antioxidanter. Spis ikke. Oppbevaring...". Stopp en halv! Hvem er det som produserer mat, stapper det i en pose, befaler "spis ikke", og deretter skipper det avgårde til matvareforretningen?

"Du, si meg en ting..." sa jeg til Bustemannen, "... hva i alle dager er dette for noe? Har du kjøpt deg mat som ikke kan spises?" "Har jeg det?" svarte mannen. Vel, det er godt man er språkkyndig och comprends several keeles, slik at man får klaret opp i misforståelser og eventuelle trykkfeil. Ja, for flyttet man øynene vekk fra den danske oversettelsen, og tok en titt på for eksempel den svenske, engelske eller franske oversettelsen, ja, da kunne man lese noe slikt som at "Emballasjen inneholder en syreabsorberende pose, den må ikke spises."

Så sånn var det med den saken. Bustemannen kunne kose seg med cowboykalkun i ro og mak, uten grunn til engstelse (dersom vi ser bort i fra de 200 % med okeskød), der vi satte kursen tilbake mot Bustehjemmet. Noen kroner fattigere og med en bil full av matvarer. For som Bustemannen sa, "nå må vi jo handle skikkelig. Vi vet aldri når vi kommer oss i butikken igjen." Men noen burde kanskje ta en ekstra kontroll på emballasjen og varedeklarasjonen sin? Hvor heldig er det for goodwillen og markedsføringen og alt det der for en matvareprodusent, at den proklamerer at varen ikke kan spises?

Jeg bare spør...