På sengekanten, del 7: Ødelagt poeng

Bustehjemmet ligger på sett og vis litt i Bakvendtland. Her i huset er det Bustemannen som husker krangler som ligger fire år tilbake i tid, steder vi har vært og mennesker vi har møtt, mens jeg for det meste bare husker tall og tallkombinasjoner. "Hva var koden på VISA-kortet mitt, igjen?" "Åh! Kan ikke du huske noen ting selv? Ikke nok med at jeg skal gå rundt og huske alle mine koder, men jammen i meg skal jeg huske dine koder også! Mannfolk!" Og jeg husker kodene. Uten problemer. Både mine koder og hans koder. Også må jeg huske avtaler. Både mine avtaler og hans avtaler. Og slik får vi nå hverdagene til å gå rundt, på sett og vis. 

Er det noe jeg er enda dårligere til å huske, enn alt det andre til sammen, så er det vitser. Jeg er en racer på norsken, svensken og dansken, og husker en fem minutter lang vits om hvorvidt man vil i det militære eller ikke, men ellers blir selv "alle barna" i tøffeste laget for hukommelsen. Derfor var begeistringen stor da jeg i går kveld kom på en vits jeg hadde hørt dagen i forveien, og som jeg syntes var uhyre festlig. Følgende samtale befant seg teknisk sett ikke på sengekanten, men prinsippene var de samme til tross for at vi befant oss i sofaen.

Bustenellik: Skal jeg fortelle deg en vits?

Bustemannen: Kjør på!

Bustenellik: Jeg bare må huske hvordan den begynte først... Jo! 

Bustemannen: ... zzz...

Bustenellik: Følger du med, eller? 

Bustemannen: Jada! 

Bustenellik: Okei: Det stod en liten gutt og gravde et hull i hagen, da naboen kom bort og lurte på hva han drev på med. 'Jeg holder begravelse,' sa gutten. 'For hvem da?' spurte naboen. 'Gullfisken min,' svarte gutten. 'Det var da et veldig stort hull til en gullfisk?' undret naboen...

Bustemannen: Akvariet?

Bustenellik: Akvariet? 

Bustemannen: Ja? Akvariet.

Bustenellik: Hva da for akvarie? Hva er det du snakker om?

Bustemannen: Var det ikke derfor gutten gravde et stort hull? For å få plass til akvariet også? 

Bustenellik: Akvarie? Nei! Nå har du jo ødelagt hele poenget her, uten engang å komme til poenget! Dust altså!

Bustemannen: ... zzz...   

Jeg surmuler litt og klager til katten, før Bustemannen plutselig kvekker til fem minutter senere.

Bustemannen: Ja? Skulle du fortelle hva poenget var, eller?
Bustenellik: Om jeg skulle fortelle? Etter at du ødela hele vitsen, når jeg for én gangs skyld husket en, så tok du deg jo ikke bryet med å spørre hva poenget var en gang. Før fem minutter etterpå! Drøm!

Bustemannen: Hæ? Spurte jeg ikke? Jeg var sikker på at jeg spurte, jeg?

Bustenellik: Spurte, nei? Du bare la deg til å sove!

Bustemannen, en smule beskjemmet: Åh...

Bustenellik: Ja, så nå kan du bare ha det så godt! Og bare fortsette og lure på hvorfor den gutten gravde så stort hull!

Og det lurer nok Bustemannen fortsatt på, dersom han ikke har glemt hele greia. Jeg, derimot, husker fortsatt vitsen, og den fortsatte slik: 'Ja, men så skal det være plass til den teite katta di også, som spiste gullfisken min!"

Selma på besøk hos naboen (!). Det gikk bra. Ta en titt her.