Kastet ut av paradis

Og hvor lenge var Eva i paradis, da? Eller rettere sagt; hvor lenge befant Bustenellik seg i sin kjente og kjære hverdag? Jo-o! Det varte vel sånn omtrentelig litt over halvannet døgn eller deromkring, også var det slutt på den moroa. Hurra!

Jada, bekkenløsning er skikkelig artige saker. Når bekkenet nærmest går i lås er det om mulig enda artigere. Da må desverre ingeniørmatematikk være ingeniørmatematikk, og undertegnede gjør lurest i å holde seg mest mulig i ro. Veldig lett, ettersom enkelte organer er under sterkere press enn andre for tida, men man gjør jo så godt man kan. Nuvel. Det har gått over før, og det går vel over denne gangen også? I mellomtiden får jeg bare prise meg lykkelig over teknologiens mange muligheter, og at foreleseren legger ut alle notatene på Internettet. Vi prøver på nytt igjen til uka, og smiler lell.

I grunnen så er det nok Bustemannen som lider mest under mine vondter, for den stakkars mannen må snart flytte ned på gulvet nattestid, med tanke på alt hva hans gravide hustru drasser med seg i senga for å få en noenlunde OK natt med søvn. Her snakker vi meterlange pølseputer, nok mentholatum til å gi noen og en hver rennende øyne og vidåpne luftekanaler, en utstoppa bjønn som dyttes opp i ansiktet på Bustemannen hver gang han skulle slumpe til å puste på meg (jeg hater å bli pustet på!), en stykk sur katte, og så mange varmeflasker at de utgjør en reell flomfare dersom de skulle gå lekk. Med en seng på én meter og femti, sier det seg selv at det kan bli litt i trangeste laget. Det synes jeg i grunnen selv også.

Og - selv om det kanskje høres sånn ut akkurat nå, så klager jeg faktisk ikke. En uventet fridag gir jo uante muligheter, og det er jo ikke grenser for hvilke prosjekter man får fullført. For eksempel har jeg endelig blitt ferdig med det ikke altfor mye omtalte vognteppet jeg begynte å hekle på en gang før påske. Skrytebilder kommer selvfølgelig senere. Og... og... eh... ja, det var vel egentlig det jeg hadde rukket så langt, men likkavæl da! 

Jeg skulle jo egentlig lagt ut i det vide og det brede om det fotokurset jeg deltok på i går også, men siden jeg ikke har tatt ett eneste bilde for å bevise min nyervervede kunnskap, får det vente til en annen gang. Morsomt og lærerikt var det uansett, og enda morsommere var det i grunnen at Bustemannen overrasket med å ta meg med ut på middag etter at kurset var ferdig. Hverdagslykke.  

Og om det blåser storm utenfor Bustehjemmet i dag? 
Nope. Det bare ser slik ut.  

Ha en fortsatt flott torsdag -
uansett om du måtte befinne deg på innsiden eller utsiden av paradis!

 

, som lurer på hva i alle dager hun egentlig forsøkte å formidle med dette innlegget...