Atte... atte...?

Det er neimen ikke ofte min kjære Bustemann titter innom Bustebloggen for å lese sin kones skriblerier, men i går gjorde han et sjeldent unntak som gjorde godt for humøret. Ikke at jeg høstet så mye heder og ære for skildringene fra ektesenga, men kommentarene fra dere, derimot! Det var mange av dere som kjente dere igjen, og Bustemannen la raskt sammen to og to, og konkluderte med at da ville det også være mange menn som kjente seg igjen. Og - det gjorde godt å vite at han ikke var alene.

Ja, for "nå henter jeg snart luftmadrassen på loftet og legger meg i stua altså!" I natt utvidet nemlig undertegnede rekvisittavdelingen i ektesenga med både (gravidvennlig) nesespray, tre lommetørklær, enda litt mer mentholatum, Curamed og en ekstra pute for å komme litt opp i høyden. Jepp! Høstens første forkjølelse er et faktum, og både herr og fru Bust jubler over nok en søvnpåvirkende faktor med negativt fortegn. Husket jeg forresten å nevne det helseteppet som også ligger og slenger i senga, for å redusere friksjonen litt her, svale ned litt der og støtte oppunder både her og både der?

Helgen forøvrig har for det meste vært preget av inneaktiviteter. Regnet har høljet ned mer eller mindre hele helga, og jammen har det ikke vært noen tordenskrall innimellom også. Kjekt med møkkavær også, for da får man om ikke annet gjort noe fornuftig inne. I dag, for eksempel, vasker vi bamser. Her i huset går vi i stor grad for gjenbruk, og vi har vært på loftet og hentet en del av bamsene fra den gang jeg var liten. Siden de a) har ligget på loftet i over ti år, b) flere av dem har tilbragt et betydelig antall timer i fjøset og c) lille Bustenellik innførte vaskenekt for stakkarene under punkt b), så er det greit å presentere dem for Milo før de presenteres for Busteliten.

Ellers var Selma nær ved å skape katastrofe i stua i går, da hun tok med seg en levende fugl inn, samtidig som Bustemannen tapetserte på et prosjekt jeg skal vise dere litt senere. I en brøkdel av en sekund så både matmor og matfar for seg det mulige utfallet, og katten ble raskt jaget ut igjen, i det vi konkluderte med at levende fugl + tapetlim + katt neppe ville gjøre underverker for stua her. I grunn er det litt ergerlig at vi tenkte så kjapt, for det kunne sikkert blitt mange festlige bilder av det hele, men likevel er det vel kanskje grenser for hvor langt man bør strekke seg for et blinkskudd?

Så, takket være snartenkthet og en snill ektemann, er det heller noen vakre roser som pryder dagens innlegg (og rosene er langt penere i virkeligheten enn på prøve-og-feile-bildene mine). Snille, gode Bustemannen overrasket på fredag, og hadde med seg roser hjem. Strengt tatt er det vel han som skulle hatt roser, for å holde ut med meg om dagen. Konstant underskudd på søvn gjør noe med et menneske, og med et hode konstant innhyllet i et tjukt tåkelag, er det ikke bare, bare. Akkurat det der med det tåkehavet, kommer jeg tilbake til i neste innlegg. Stay tuned!

Og til alle mine nye følgere - hjertelig velkommen skal dere være! Det er så moro å logge seg på blogger og se at nye har kommet til, og at kommentarene ramler inn. Om ikke lenge runder jeg 400 innlegg også, så det er slettes ikke umulig at det blir en liten feiring her snart. Men, nuh er en ny ladning bamser klare for tørk, og en ny gjeng skal få tomle rundt i vaskemaskinen. 

Ha en flott søndagskveld videre - med eller uten bamsevask!

 

, som fortsatt er litt usikker på hva hun forsøker å formidle med blogginga om dagen; hvorav innleggets noe svevende tittel. Det ser ut til at dere bare får bli vant til dette fjaset. Over og ut.