Loppislørdag og latskap

Det er et fantastisk sommervær for tiden, og slikt går utover bloggingen. Når sola skinner og temperaturen bikker de magiske tyve, så frister det langt mer å være ute enn inne. En god bok appellerer mer til meg enn en datamaskin akkurat da, liksom. Jeg lar sågar husarbeid være husarbeid, og nyter sommeren mens jeg tenker som så, at man aldri kan vite når det tar slutt. Følgelig egner ikke Bustehjemmet seg for spontanbesøk heller, men da får eventuelle gjester bare inviteres med ut i hagen.

Selv om sykemeldinger og den slags ikke akkurat er til å juble av, så er det i grunnen litt godt å vite at man har tid til å nyte disse godværsdagene fullt ut tross alt. Jeg husker ikke sist jeg kunne ligge rett ut i gresset en vakker maidag og lese morsom skjønnlitteratur, og jeg skal innrømme at selv om jeg gjerne skulle ha fullført inneværende skolesemester, så er det i grunnen litt deilig også, å slippe å stresse med eksamen på denne tiden av året.

Lørdag var en morsom dag, må dere tro! Da satte LykkeLise, Vikke og jeg kursen mot Oslo. Vikke ble imidlertid overdøvet av jentepratet til LykkeLise og meg, men vi fant bestemmelsesstedet likevel. På lørdag var det nemlig et stort loppemarked på Ekeberg, og det var dit vi skulle for å gjøre mange gode kupp sammen med bloggejentene Anette og Siv. Loppemarkedet var digert og inntrykkene mange, men innimellom alle menneskene og raritetene, fant vi noen kupp alle og en hver. For egen del er jeg veldig fornøyd med fangsten, og enda mer fornøyd er jeg med at Bustemannen ikke har kommentert den med et ord. Jeg antar at det er et godt tegn?

Jeg har imidlertid erfart at jeg aldri skal si at jeg ikke skal kjøpe noe særlig, for det viste seg å være en dårlig taktikk. Vi kan jo bare fastslå at det er kjekt med stasjonsvogn. Hva som fikk bli med hjem til Bustehjemmet får jeg vise dere ved en senere anledning; det er ingenting som har kommet til sin rett her hjemme ennå, ettersom jeg er i det late hjørnet og har tilbragt de siste dagene under plommetreet i hagen. Forøvrig sammen med en meget kosete (les: innpåsliten) Soodus. Han er liksom overalt; under meg, oppå meg, ved siden av meg, ved siden av potetgullbollen, oppi potetgullbollen, bak boka, foran boka...

Etter Ekebergloppisen var vi en rask tur innom butikken Dorothea på Lørenskog, før vi dro til Lillestrøm for middag. Anette og Siv hadde som en overraskelse til LykkeLise og meg, invitert en ekstra middagsgjest som viste seg å være ingen ringere enn Fru Andersen. At skravla gikk i ett resten av kvelden, burde det være liten tvil om. Det var utrolig koselig å tilbringe lørdagen med disse fire fantastiske bloggerne, og vi har blitt enige om å møtes igjen om ikke altfor lenge. Jeg gleder meg allerede, for maken til blide og hyggelige jenter skal man lete lenge etter! Dersom du ikke har besøkt bloggene deres tidligere er det absolutt på tide, og jeg lover at du ikke vil bli skuffet.

Her er det om ikke lenge på tide å forberede dagens middag. Klokka har visst fløyet fra meg i dag også, uten at jeg har fått gjort noe videre fornuftig. Skylden for det kan i grunnen Bustemannen ta, for hvem var det som ringte like etter klokka ti og spurte så pent om hans kone ikke ville være så fryktelig, ille snill og komme med is til ham og kollegaen hans i lunsjpausen? Og selvfølgelig har man jo lyst til å være sånn fryktelig, ille snill, så da ble det jo is på oss alle tre, da...

Ha en fantastisk dag videre!

Vi bloggæs!

 

, som ser at Soodus flashes i stor grad om dagen, men han er liksom - i tillegg til å være et sabla linselus - det eneste egnede motivet i hagen for tida...