Vikke (undertittel: "Ta en U-sving!")

Jeg har jo rent glemt å fortelle dere om Viktoria! Ja, eller Vikke som vi kaller henne, da. Hun var jo også med på ferie! Jeg har rent glemt å avbilde Vikke også, men la oss bare fastslå at hun er av den mørke typen.

Vikke bor egentlig hos pappa'n min, men han spurte om ikke vi ville ha henne med på ferie, og vi tenkte "hvorfor ikke?". Dermed ble hun behørig plassert i vår bil, og vi fortalte henne hvor vi hadde tenkt oss.

Vikke viste seg å være en våken passasjer - og en fremragende kartleser; hun passet på å informere oss om alt fra religiøse samlingssteder til golfbaner. Likeså var hun nøye med å informere om hvor det pågikk automatiske trafikkontroller, og hun var snar med å si fra når hun syntes det gikk litt vel fort i svingene.

Dette med fart ble en kamp mellom Vikke og Bustemannen, som var sjåfør. Vikke gav seg nemlig ende over hver gang Bustemannen oversteg 110 km/t, men Bustemannen syns det var noe dristig å ligge tyve under fartsgrensen på de danske motorveier, og holdt følgelig pedalen inne. Vikke likte det dårlig. 

Kan hende var det nettopp det faktum at Bustemannen overhørte henne, som var utslagsgivende for at hun etter hvert forsøkte å føre oss alle i døden. Hun fikk det nemlig titt og stadig for seg at vi skulle ta en U-sving. "Ta en U-sving. Ta en U-sving når det er mulig. Ta en U-sving om 100 meter. Ta en U-sving!" At vi befant oss på en firefelts motorvei med 130 km/t som tillatte hastighet, tok hun ikke så tungt, til tross for at "U-sving forbudt"-skiltene stod like tett som trær i en skog. Hun hadde tydeligvis satt seg selv på repeat. "Ta en U-sving!" "Hva er'e dama er høy på?" undret vi oss, og sendte en bekymringsmelding hjem til pappsen med spørsmål om hun hadde drukket maling (hun hadde nemlig en voldsom hikke i tillegg). "Vet ikke. Kjøp tynner!" var svaret.  

Til slutt ble vi så lei av U-sving-maset hennes at vi rett og slett bare ba henne holde kjeft, og satte på radioen i stedet. Vikke-Alejandro: 0-1, 0-2, 0-3, 0-4, 0-5, 0-6, ... , 0-n

I rettferdighetens navn skal det sies at Vikke ellers var en oppegående dame, og hun var riktig så dyktig. Det er slettes ikke umulig at vi vurderer å adoptere en slekting av henne med tid og stunder, men da for all del en noe mindre suicidal anlagt.