Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




onsdag 3. november 2010

Kjønnsrollefordeling i førjulsstria

Det må være greit å være mann. De slipper liksom så lettvint unna allting.
En hver mannlig Bustebloggleser vil antakelig føle seg fryktelig provosert akkurat nå, med tanke på det helvetet dere utsettes for i forbindelse med PMS, julebordsantrekk og bikinisesong. Ja, for ikke å glemme alle de spørsmålene det forventes at dere svarer riktig på. Uten betenkningstid selvsagt. Eller de svarene vi gir dere, svar som ”det er ingenting”, eller ”det går fint” – dessuten er vi ramme på enstavelser. Jeg skjønner at det ikke er like lett bestandig. Og alle kvinner sitter sikkert nå og bobler over av et utall ”jammen”, for det er nemlig et stort jammen ved hvor vanskelig det faktisk er å være mann. Og jeg tenker selvsagt her på juleforberedelsene som står for døren. Eller strengt tatt inne i gangen.

”Hva skal vi skrive i julebrevet i år?” spurte jeg Bustemannen forleden kveld.
”Æh, vet ikke jeg?” svarte han. Uinteressert.
”Jammen hva har vi opplevd i år da, som folk ikke bryr seg om?”
”Æh, vet ikke jeg? Det er du som kan skrive.”
”Det kan så være, men jeg kan ikke dikte heller. Har vi ikke opplevd noe som helst?” spurte jeg så, litt irritert over hans manglende entusiasme.
”Nei.”
Neivel…


”Har du noen forslag til hva vi skal gi folk i julegaver i år?”
”Nei.”
”Vet du om noe noen trenger, kanskje?”
Innimellom hjelper det å vinkle det hele litt annerledes.
”Nei. Alle har alt.”
”Folk må jo få julegaver likevel, så vi må jo finne på noe?”
”Ja.”
Og så var vi ferdig med den saken, liksom.

Ennå har vi jeg ikke diskutert hvilke julekaker som skal bakes, eller hvem som skal skaffe julenek (her ble det nemlig litt trøbbel i fjor, da vi en dag plutselig kom hjem med fire julenek hver). Hvordan vi skal fordele knapp tid mellom femten juleselskap i romjula er også en verkebyll det ennå ikke er stukket hull på.


Er det så vanskelig å delta? Bare sånn bitte lite grann? Late som man bryr seg, liksom? ”Du er jo så flink til å organisere ting likevel, så da kan jo du ordne med det!” er Bustemannens konklusjon hver gang jeg påpeker hans manglende entusiasme ovenfor juleforberedelsene (og alt annet for den saks skyld). ”Det handler ikke om flink eller ikke flink,” forklarer jeg da, ”det handler om at noen faktisk er nødt til å ta ansvar for at ting skal bli gjort!”

I skrivende stund er det kun fire julegaver som gjenstår, og de må pent vente til siste slutt skal de være i god nok stand når papiret skal rives av. Eksamen får skylda for at alle de andre var i boks allerede før første november. Dessuten er det godt å kunne bruke desemberlønninga til noe annet enn bare gaver også. Når det gjelder årets julebrev, er jeg fortsatt litt i villrede, for hva har vi egentlig opplevd det siste året? Ja, foruten en uke med regn i Danmark, åtte besøk til veterinæren, og at vi etter to og et halvt år i Hymens lenker ennå ikke har kranglet ferdig om hvilket etternavn vi skal ha (for øvrig et tema som er oppe til debatt ukentlig), da. Stoff til nye julegardiner til kjøkkenet ligger klart, og lysestaken til kalenderlyset venter på en dusj med sinkmaling. Julekakene fra i fjor er jeg litt usikker på om har blitt fuglemat eller ikke, men det er kanskje på tide å sjekke?


Én ting er hvertfall sikkert, og det er at det skal bli jul i år også. Med eller uten en engasjert ektemann. Og jeg vet at han kommer til å prissette meg for arbeidet jeg gjør til slutt, for han vet like godt som meg, at uten den vesle, masete kona hans, så hadde det blitt dårlig med jul i heimen. Da hadde gavene blitt kjøpt på Esso julaften, og julepynten hadde begrenset seg til en medtatt girlander fra fjorårets Luciafeiring. Julekakene hadde blitt erstattet av en pose Twist, og julestrømpa hadde vært tom julaftensmorgen.

Kan hende er vi vrange. Kan hende stiller vi mange håpløse spørsmål. Kan hende kan vi ikke alt om hvordan en bilmotor fungerer. Men, vi kan skape stemning, og vi letter dere for mange bekymringer dere ikke visste det var mulig å utsettes for engang. Egentlig burde dere være glade for at vi styrer og steller slik, for uten oss jenter hadde dere hatt en innmari stusselig tilværelse! La meg samtidig få minne dere på det, kjære menn, at om ikke lenge er det jul, og da setter vi pris på et besøk fra nissen vi også. Selv om vi er voksne.

* Hint, hint! *


Tidlig førjulshilsen fra

som verken har funnet frem julenisser eller pyntet juletreet ennå,
men som har funnet frem bilder fra julaften i fjor.

P.S. Har du husket å melde deg på give away?


6 kommentarer:

Kali- sa...

Ja, mannfolka har det enkelt, de ;)
Kvinnfolka ordner kaker, julekort, julekortbilder, julebrev, julekalender(e), julegaver, innpakning, sending og levering av julegaver, julepynt, julegardiner, juleduk, juleditt og juledatt :P
Eneste jeg får gubben med på er gulvvasken ;) Ja, og de julene vi har hjemme, er det han som ordner julematen. Men jeg dekker bordet. Og vi pynter treet sammen. Dvs... Vi setter opp juletreet sammen (pga allergi, har vi uekte tre) og han pleier å sette på lysa. Og så setter jeg lysa riktig etterpå. Og så pynter vi sammen med ungene :) Og gubben løfter 6-åringen opp så hun setter stjerna på toppen til slutt. :)
Jeg syns egentlig det er en ganske god ordning, jeg. ;)

God førjulstid og juleplanlegging! :)

Lykkeliten sa...

Gjett om jeg kjenner meg igjen?

I fjor ble det ikke sent julekort fra oss, og da min mann spurte hvorfor så jeg undrende på han og svarte: "Du har vel glemt det!"

Litt snurt sier han raskt " Du har ikke sagt at jeg skal gjøre det"
"Nei, og ikke har du sagt at jeg skal handle julemat, julegaver, juleklær, bake julekaker, lage juledekorasjoner osv osv heller, men du forventer at jeg gjør det" var svartet fra meg.

Håper han tok hintet, og deltar litt i år....

RoseSommer sa...

Nå f***er du opp stemningen her. BRA! Men skulle noen mannfolk lese det du skriver, så tar de nok ikke hintet allikevel. Mannfolk tar ikke et hint om du tatovererer det i panna på dem. Og klartekst går visst heller ikke inn når det gjelder juleforberedelser. Du kan bare gi opp.
"Bursdagen min og jula kommer på de SAMME datoene hvert år!! KAN det være så vanskelig???!!??"
Dette har nok kommet fra min munn når jeg har skjønt at min kjære (?) har stresset rundt i siste liten for å finne noe vettugt han kan gi meg. Men de er jo snåle de fleste andre månedene i året, da.
(Og hold på etternavnet ditt, du. Du får aldri i verden han til å gi opp sitt. Du kan hilse ham fra meg og spørre om jeg ikke har rett!!)

Elisabeth, innerst i veien sa...

Hurra, rop ut din frustrasjon, søster! Her nekter mannen å begynne å tenke på jul og julegaver før han har desemberlønna på konto, dvs. 10. desember. Da er selvfølgelig jeg langt avgårde i julegaver, kort og julemat.

Janet sa...

Endelig en som sier det akkurat slik det er! Herlig. Tror jeg må la mannen lese dette her. Det var så veldig gjenkjennelig!
Lykke til med juleforberedelsene :)

Snuskebassa sa...

He he, jeg leste deler høyt for min mann, og han mente at han så absolutt gjorde MYE, helt til jeg sa at det handler om JUL..... Å? sa han da :-))

Related Posts with Thumbnails