Jeg satt, for én gangs skyld, og så på Norske Talenter i går. Har du sett én sesong av Idol, har du på en måte sett det meste, så interessen for denne type programmer er heller laber fra min side. I går var det likevel TV2 som vant min interesse (og det burde jo si sitt om de andre kanalene en fredagskveld, men det får så være). Tross min manglende interesse for programmet, må jeg jo si at jeg imponeres over de mange talentene som finnes i det ganske land, likevel er det én ting som slår meg; det er ingen av deltakerne (les: sangerne) som gjør noe
for seg selv! Med unntak av
denne dama, så er det jo ingen deltakere som synger
for sin egen del; alle synger for
døde oldemødre og bifsevofser! Er det ingen der ute som synger fordi de syns det er
gøy, og fordi det gir dem
glede, eller? Mitt inntrykk er at alle stiller seg på en scene fordi en eller annen slektning hadde blitt
så innmari glad og
så innmari stolt; ikke fordi de selv har så innmari lyst
for sin egen del.
Det er mange "rørende" historier der ute, og jeg blir like provosert hver eneste gang. Ikke fordi jeg blir sjalu for at de har klart å komme seg på scenen, eller at jeg misliker aktuelle vedkommende, nei, jeg blir provosert fordi det later til at døde tanter blir
brukt for å skaffe dem litt medfølelse, mange stemmer og påfølgende berømmelse. Etter min mening skal man ikke komme seg opp og frem fordi
bestemor ligger seks fot under, sitter på en sky og sikkert er mektig stolt av sønnesønnen. Etter min mening skal man komme seg opp og frem fordi man
fortjener det for det talentet man har, og fordi man trives med å gjøre det man gjør for sin egen del. Talentkonkurranser er ikke akkurat Extreme Makeover heller. Eller er det jeg som har misforstått?
Hva mener du?
.jpg)
1 kommentar:
For min del virker det som at de som melder seg på disse programmene er der bare for å vise seg fram. Og det er nok en del som ikke har selvinsikt nok eller helt forstår hva programmet går ut på. Det å drive med basketball eller kampsport for den saks skyld hører jo hjemme i idrettskonkuranser ikke på tv for talenter. Hvor er utviklingspotensiale til å gjøre noe nytt å spennende. Ballen skal vel opp i kurven uansett. Ellers er jeg ganske irritert over at det stort sett er sangere og dansere der, det finnes andre talent konkuranser for de. Finn heller de sære og virkelig talentene de som er genuint interessert i å gjøre det de gjør. Ikke fordi andre synes det er kult, men fordi de liker det. Han med jojoen, han med kulene, eller folk med rokkering for den saksskyld. Det er de som er talenter. Om vi ser tilbake på alle talent konkuransene oppgjennom tiden har vi vel kun greid å få fram ett stort talent. Resten er jo borte iløpet av ett år eller to. De som virkelig er talenter trenger ikke noen konkurnanse for å komme seg fram. De kommer seg fram uansett, nettopp fordi at de har ett talent. Folk har i de siste tiårene blitt oppdratt med at alle kan alt. Alle for skryt fordi at de er så flinke. Å når de kommer inn på en scene med den holdningen er det jo ikke noe rart at de bryter totalt sammen. Når noen sier at de ikke er flinke tiltross for at de har blitt flasket opp med at du er flink til alt. Folk trenger å høre at de ikke er så flink til alt mulig. Skryt heller av det de er flinke til enn å fyre oppunder å motivere de i noe de ikke er flinke til. Det er bedre å bli guidet inn på ett spor der du har noe å oppnå enn å bli lurt til å gjøre noe du virkelig ikke kan.
Hans M
Legg inn en kommentar