Forsikringssak

I dag oppdaget jeg svarttrosten i toppen av morelltreet nederst i frukthagen vår, og når svarttrosten er på plass, da er det egentlig bare én ting å gjøre dersom man skal ha noe av potten selv. Det er å komme seg ut fort som svint, og gi den svarttrosten litt real konkurranse. I fjor vant han på walk over siden vi var på ferie, men i år så skulle vi jammen vise ham hvem som var sjefen i frukthagen her!

Her på Fjellborg er det arbeid nok til alle, og ingen hånd er for liten.

Det er imidlertid ikke slik at alle morellene kunne nås fra Ålles høyde. Heller ikke min, og heller ikke Bustemannen sin. Noen må derfor ta steget ennå litt lenger opp i høyden, og den noen, det ble meg. "Du er lettest," skyldte Bustemannen på, og nøyde seg med å plukke bærene av de grenene han kappet av fra toppen (som ingen kunne nå).

"Lettest? Du sa at det var lettere for deg å støtte gardintrappa for meg, enn det var for meg å støtte deg, fordi jeg var lettest? Du har ennå ikke tatt i den trappa?" Jeg befant meg på toppen av en vaklevoren gardintrapp, tre meter over bakken, balanserende på et ben for å få tak i en gren som var litt for kort til å nå på et mer fornuftig vis. "Høydeskrekk, tenker jeg vi kaller det!" 

Men neida, Det var ikke høydeskrekk. "Forsikringssak!"

"Forsikringssak," sa han. "Du har dårligst forsikring. Minst å hente." Sa han. Og klippet av nok en toppgren som falt rett i hodet på meg. Jeg stod fortsatt balanserende på øverste trinn.

"Pass deg for transformatoren da.

Sikkert ikke noe godt og ramle rett inn i den?" 

Ny kvist. Bam! 

"Jada, men det ville være betraktelig lettere å passe seg for den

hvis du sluttet å klippe av alle grenene som er rett over hodet mitt!"

"Forsikringssak." 

Greit.

To fulle kurver med moreller.

Menneskefolk - svarttrost: 1 - 0.

Jeg er like hel. Kontoen til Bustemannen like tom.

#hverdagenpåfjellborg