Unntaksknupp

I går var Busteliten ute og lekte alene for første gang. Det er kjekt at han har blitt så stor at han tør det. Han ville gjerne ha døra på gløtt, men der satte mor foten ned. Å fyre for kråkene får noen andre ta seg av. Vi ble enige om at døren skulle stå lukket mot at han fikk ha med seg babycallen ut. Det var en god deal for mor, og en veldig god deal for Busteliten, skulle det snart vise seg. For!

Det gikk ikke mange minuttene før gammel-faffa svingte inn på gårdstunet her. "Hei, gammel-faffa!" hørte jeg det hvine over callen. Deretter fulgte en kort samtale, før jeg hørte: "Gammel-faffa? Kan jeg få sjokolade?" Han tenkte nok at det var greit å benytte seg av sjansen når mamma ikke var i nærheten. Og gammel-faffa var selvfølgelig ikke lei og be, og fikk følge av en liten gutt like ned til bilen igjen, der gammel-faffa'n alltid har en sjokoladeknupp på lur til oldebarnet sitt.

Her er de to ute og jobber, på senvinteren i fjor.

Jeg kunne ikke annet enn å le, der jeg satt ved kjøkkenbordet og overhørte dem, de to kællæne. Mandag eller ikke mandag; noen unntak får det være rom for.