Tid for to

Da jeg gikk gravid med Bustekrøllen, hadde jeg veldig vondt av Busteliten som skulle bli storebror. Stakkars gutt som ble tvunget til å dele mamma og pappa med noen han ikke hadde bedt om. 

En fullstendig unødvendig tanke, for det har heller blitt slik at mamma og pappa må dele Bustekrøllen med Busteliten. Busteliten er en så flott storebror at jeg noen ganger tar meg i å ønske at han var min storebror. Han passer på, leker med, trøster og beskytter, og taler brorens sak i alle tilfeller bortsett fra når lillebror leker med livet og putter Ulf i munnen.

Bustemannen og jeg har alltid vært klare på at selv om vi har to barn, har de krav på å få ha mamma og pappa litt for seg selv innimellom også. Kanskje særlig Busteliten, trodde vi, og hadde i bakhodet at det er lett å bli sjalu når man får søsken. Når ører og hender alltid må deles på to, er det ikke så lett å strekke til bestandig, så å tilbringe litt tid innimellom med bare én av dem var, og er, noe både Bustemannen og jeg har ønsket å gjøre. Men, det har vist seg å være plent umulig å finne på noe med bare Busteliten; en inkluderende storebror som helst har villet ha med seg lillebror på alt.

Det er først nå, ti, elleve måneder etter at Bustekrøllen kom til verden, at Busteliten har vært villig til å forlate huset uten lillebror, for å finne på noe moro. Og - før helgen fikk jeg lokket ham med meg. Da var Busteliten og mamma, bare vi to, på kafé sammen. Vi dro til Farbror Melkers Café, for der syns både Busteliten og jeg at det er så fint og så god kaffe, at det helt klart er verdt en kjøretur på tre kvarter.

Som vi kosa oss! Busteliten bestilte pannekaker og "kakko", for det liker han best, og mamma bestilte seg kaffe mocca og sjokoladekake, for det liker jeg. Mens vi satt og spiste, pratet vi om alt mellom himmel og jord (mer om himmel, forresten), og etterpå gikk vi i butikkene på kjøpesenteret og tittet. Busteliten fikk seg nye bunadssko (og mamma'n sjokk: størrelse 30!) og en selvvalgt leke i lekebutikken, og jeg en ny genser. 

Etter en stopp på det faste "spystedet" i nabobygda til nabobygda, for å skifte nedspydd bukse ("noen" må lære seg å følge med på veien i stedet for lekene sine) og å underholde den ansatte på nærbutikken der, bar det videre hjem til pappa og lillebror som også hadde fått litt kvalitetstid sammen. Gjensynsgleden mellom storebror og lillebror var hjertelig som alltid, og Busteliten hadde mye å fortelle Bustekrøllen om etter dagens utflukt. 

Det er ikke det at det er så mye. Det er ikke så veldig spennende. Men, disse små avbrekkene er noen av de beste jeg opplever at jeg har som mamma, rett og slett fordi det gir meg tid. Tid til å snakke med barnet mitt, lytte til barnet mitt og tid til å ha fokus på barnet mitt. Det er når jeg har tid til alt dette at jeg føler jeg gjør det best som mamma, og derfor er disse avbrekkene så kjærkomne, enten jeg deler dem med Busteliten eller Bustekrøllen. Når ingen hverdagslige hendelser, som klesvask, oppvask, matlaging eller annet, kan avbryte og vi bare kan kose oss i nuet, da er det ekstra kjekt å være mamma.