Svimlende summer

Si meg, er det konsumprisindeksen som har eksplodert siden begynnelsen av 2000-tallet eller er det folks fornuft som har gått opp i røyk?

Antrekk til 11 000,- og vesker til 9 000,-? Jakker til 8 000,-?

Da jeg gikk på ungdomsskolen, midt i Miss Sixty-åra, så var det dyreste plagget man kunne se for seg og eie (rent bortsett fra en Miss Sixty-bukse til lusne 800 spenn) en Jean Paul-jakke. Eide du en sånn en, blå og hvit, så var du liksom litt sjefen i klassen. Prislappen var på sånn omtrentlig svimlende 1 500,- og det var jo glade vanvidd! Selv hadde jeg "bare" en blå og hvit anorakk fra H2O til 600,-, og jeg tror faktisk jeg betalte halvparten selv. Vesker var det ingen som hadde, for det var ikke engang verdt forsøket og få 12-13 kg i skolebøker ned i ei veske. (Og i hvertfall ikke datamaskinen!) I stedet hadde vi ransler. Med meier og eget rom til matboksen. Tenke seg til hvordan vi levde i gamledager.

Hva skjedde?
Hvor gikk det galt?

Jeg tenker med skrekk og gru på den dagen mine egne barn vil være i ungdomsskolealder. Det er omtrent like langt frem i tid, som jeg må tilbake for å mimre om egen skolegang. Skal man se det prosentvis, må jeg vel ut med 80 000,- for et par joggesko! Hvor skal dette ende? Åpenbart i Luksusfellen, for alle disse ungdommene som en vakker dag vil få seg et sjokk når de flytter fra mammas og pappas lommebok, og oppdager at det koster å være menneske. Eller også kanskje ikke, siden lommeboka til mamma og pappa, styrt av mammas og pappas dårlige samvittighet for alt de ikke rakk, med stor sannsynlighet vil følge med på flyttelasset.

Da er det bare litt synd, at så mange av fremtidens voksne, ikke vil erfare den inderlige stoltheten man kan oppleve når man klarer seg selv og står på egne ben. Jovisst er det fint og kunne gå i en butikk og kjøpe seg akkurat det man vil uten og engang tenke på å se på prislappen, men personlig syns jeg faktisk det er enda bedre og kunne klare seg med lite. Det gir meg et selvtillitsboost, som selv det mest eksklusive plagg ikke kan konkurrere mot, og kunne ha kontroll på økonomien og få det jeg har til å strekke til mest mulig.  

Og forresten: H2O-jakka mi fra ungdomsskolen? Den bruker jeg fortsatt!

   
Legg spesielt merke til den fine, røde barnehagehalsen min også. Den er enda eldre, kan jeg godt fortelle. Fra tidlig nittitall, tenker jeg. Jeg liker både jakka og halsen, og det er helt og det varmer, og da ser jeg ærlig talt ingen god grunn til ikke fortsatt og bruke det?

 
, som har nyere klær i garderoben også, altså. For all del.
Det var bare ikke dét som var poenget.