På vår alder

Jeg har snart bursdag, og hele februarmåned brukes mer eller mindre til å føle på at jeg er i ferd med å trekke på åra. Da hjelper det ikke å snakke med han sambygdingen på femogførr som har følgende oppfatning:

"Rektig, ja. Du var åtte i femognitti du. Å, si'rru dét?

Ja. Jeg tenker liksom alltid at dere er på vår alder, jeg." 

Undertegnede avbildet i femognitti.
Fint lite som tyder på at jeg befinner meg
i midten av førtiåra nå tjue år etter.

På vår alder. Jeg klarer liksom ikke helt å få bestemt meg for om jeg skal ta det som en saftig fornærmelse, nettopp fordi jeg var "åtte i femognitti", eller om jeg bare skal ta det som en kompliment fordi vi tross alt regnes som voksne folk, også av de jeg har kjent hele livet.

Og for all del - ikke et vondt ord om det å være i førtiåra. Nei, nei!

Det er bare det at jeg er fortsatt i tjueåra.
Legger jeg til litt godvilje, en Volvo stasjonsvogn og et huslån,
så skjønner jeg jo hvor han vil, men...

Jeg får heller trøste meg med at Busteliten tror jeg blir ti på fredag.

Ha en fin-fin dag, uansett hvor mange tiår du har på baken!