Skam og tabu? Eller sunn fornuft?

Like før helgen satt jeg og så på God Morgen Norge, og jeg kjente at jeg ble provosert. Temaet dreide seg om hvorvidt vårt forhold til nakenhet hadde endret seg de siste årene, og helsesøster Nina Misvær og leder for Press, Redd Barna Ungdom, Andrea Sjøvoll, var invitert i studio for å diskutere saken. 

Det var både synd og skam at vårt forhold til nakenhet var preget av tabu og nettopp skam, mente intervjuobjektene. I Evas drakt er vi ankommet denne jorden, og at kroppen vår skal være noe pinlig vi aller nødigst vil forholde oss til, er slettes ikke sunt. På badestranden og de norske svaberg, er det langt mellom små barn som frydefullt løper nakne rundt og nyter sommeren, og selv toppløse jenter skulle man lete lenge etter. Synd. Nå måtte det snart tas et oppgjør med samtidens kroppsideal, før vi ødela en hel generasjon og deres forhold til egen kropp! 

Men hei og hallo! En liten reality check, vær så snill! Er det virkelig fordi vi er flaue over hva vi har under klærne at vi lar dem henge på? Er det samtidens kroppsideal eller samtidens teknologi som er det egentlige problemet her? Ikke én gang ble spørsmålet stilt, såvidt jeg fikk det med meg hvertfall, og det var nettopp det som provoserte meg.

Støtt og stadig leser vi om episoder der det har blitt funnet ulike spionkameraer skjult på offentlige toaletter og i garderober. Spesielt utsatt later det til at jentegarderobene er. For ikke lenge siden, kunne vi i lokalavisen vår lese om noen kameraer som var funnet i garderoben i en av byens idrettshaller. En garderobe som også brukes av den videregående skolen som ligger like ved. Kameraene var forkledd som knagger. Men like fullt er det altså skam over egen kropp og alskens skavanker som gjør at ungpikene ikke vil dusje sammen med sine jevnaldrende etter gymnastikktimene. Virkelig?

Og la nå barna få løpe nakne på stranden, da! De pedofile går i 80 % av tilfellene etter kjentfolk likevel, og opptrer ikke i store folkemengder, i følge Misvær. At de voksnes skam i forbindelse med menneskekroppen overføres til barna, er ikke bra. Kle av dem! Ja, også kan du heller følge litt ekstra med på de menneskene som er rundt dere slik at det ikke oppstår uheldige situasjoner. 

Come on! Sånn seriøst, hvor vanskelig er det å få tatt et bilde i smug, uten at noen merker det? Sånn på ordentlig? Lat som om du forsøker å oppnå bedre dekning, skriv en tekstmelding, surf på nettet, ja, hva som helst. Ingen ser hva du gjør på din telefon, og det å få knipset et bilde eller ti, er piece of cake i våre dager. Og joda, visst kan vi følge med på menneskene rundt oss, men hva skal vi gjøre da? Kjefte på alle som bruker mobiltelefon på stranda fordi de kanskje gjør noe de ikke burde?

Neida, det er sikkert ikke alle som har et like godt forhold til kroppen sin. Alle har vi noe å utsette på egen kropp, og sammenliknet med "alle andre" kan det virke som om de fleste av oss kommer til kort. Men, er det virkelig derfor vi dropper dusjen etter trening, og heller tar den hjemme? Tar på barna badebukse på stranda og selv beholder bikinioverdelen? Eller er det fordi de aller fleste av oss innser at verden ikke lenger er så ufarlig som den en gang kanskje var?

Jeg kan ikke snakke for alle dere andre foreldre, men når jeg i sommer velger å la Busteliten ha badebukse på stranda, så er ikke det fordi jeg mener at han bør skamme seg over kroppen sin. Og at jeg, selv i en alder av 27, kvier meg litt for å kle av meg i garderoben etter svømmekurset til ungene, har faktisk ikke så mye med de to barnefødslene jeg har vært gjennom å gjøre. Det hele handler faktisk om at dette, i vårt samfunn og med dagens teknologi, er blitt situasjoner som vi ikke har fullt og helt kontroll over til tross for at det er våre egne kropper. Tilgangen på tekniske duppeditter er blitt stor, og konsekvensanalysen mindre. Sjansen for at noe skjer, er forsvinnende liten, men skulle man allikevel bli utsatt for noe, så er det så fryktelig synd. Jeg ønsker i alle fall å gjøre det jeg kan for at jeg selv, og ikke minst barna mine, skal være så trygge som vi kan. Hysterisk behøver man ikke bli, men noen forhåndsregler kan da være smarte å ta? Som for eksempel klær.

Hva tenker dere?

Handler vårt endrede forhold til nakenhet om

skam, eller ønsker vi bare å være litt forsiktige?