Bæsje på upe!

"Bæsje på upe!" sier Busteliten og tar seg til hodet. Det har han gjort hele uka. Veslekællen og mamma har vært på teater, og det var en stor opplevelse for en liten kæll.

Jo nærmere vi kom den store dagen, jo mer gruet mamma'n seg, og lurte på hva i alle dager hun hadde begitt seg utpå sammen med Bustelitens fadder og fadderens vesle Virre Knapp på snaue fem. Oslo-tur med en toåring - var jeg blitt splitter, pine gal? Høyst sannsynlig!

Vi stod tidlig opp, Busteliten og jeg, og før vi dro hjemmefra, var vi begge enige om at vi skulle høre på mamma gjennom hele dagen. I mitt stille sinn tenkte jeg at den gutten ikke hadde anelse om hva han akkurat hadde lovet sin mor, men det fikk nå tiden vise.

Etter og ha kjørt både stooor buss og lang buss, kom vi omsider frem til teateret og dermed dagens høydepunkt. Vi skulle se Den lille muldvarpens om ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans, og det ble så absolutt et minneverdig besøk med mye promp og bæsj. Midt i blinken for en nysgjerrig toåring og en mamma med dårlig humor!

Oslo Nye Teater Trikkestallen

Så kjørte vi lang buss en gang til, og gikk på restaurant for å spise pizza og å drikke brus. På en mandag. Masse brus! Og å leke, da, selvfølgelig. Busteliten og Virre Knapp syns nok det var morsommere og leke i lekekroken enn å sitte og høre på mammaene skravle.

Dernest gikk Busteliten og jeg for og hilse på Bustelitens tante (som får skylda for at Busteliten har ligget til sengs med en kraftig forkjølelse resten av uka, for det skjer uten unntak at når Busteliten besøker tante i Oslo, så blir han syk!). Vi drakk enda mer brus, snakket masse om "bæsje på upe!", og tok den obligatoriske turen opp og ned Karl Johan. Der så vi to hester.

Og så da, kom dagens andre høydepunkt! Nemlig å kjøre tog! Det hadde Busteliten gledet seg veldig til, og innimellom de femogtjue referatene om "bæsje på upe!" var han veldig opptatt av at det kanskje var onkel Pettej som kjørte dette toget, for onkel Pettej kjører tog, og det vet Busteliten. Ja, også var det litt interessant at mannen ved siden av oss satt og sov.

Ulf kjørte selvfølgelig også tog.

Da vi kom hjem, stod pappa og ventet på perrongen, og mens Busteliten ivrig fortalte om "bæsje på upe!", så kunne mamma'n, så stolt at hun nesten var rørt til tårer, fortelle om den flotte, lille toråingen som hadde oppført seg eksemplarisk, og bedre enn det, fra vi dro og til vi kom tilbake. Om hvor pent han satt da vi kjørte både stor buss og lang buss. Om hvor stille han var da vi var i teateret, og hvor blid han var da vi var på restaurant. At han hadde godtatt og sitte pent i vognen hele dagen, uten og mase om å gå selv en eneste gang. Og om hvor fint han oppførte seg da vi kjørte tog, og hvor tålmodig han var selv da vi ble over en halvtime forsinket på grunn av signalfeil, og leggetiden nærmet seg med stormskritt.

Resten av uka har både Busteliten og mamma'n vært satt ut av spill, men for en så flott dag med så mange gode minner og ta med seg videre, var det absolutt verdt helsa. Og - bæsjen er ennå ikke glemt! Stadig sveiper vi innom temaet "bæsje på upe!" og nå er det også kommet på det rene at det var hunden som bæsjet på "upe", og at "upe" bare er et annet ord for muldvarp.

God helg

fra

 

som slettes ikke var blitt splitter, pine gal.