Sær unnfangelse

Busteliten har omsider rundet tre måneder, og vi får nå lov til å forsikre ham. Forsikringsselskapene har av en eller annen merkelig grunn vegring for å forsikre snørrunger under tre måneder, så det har vi måttet vente med. Men, forrige uke var altså tiden inne, og Bustemannen satte seg pliktoppfyllende ned med forsikringpapirene.

"Komplikasjoner i forbindelse med svangerskap/fødsel," leste Bustemannen opp fra papirene. "Han ble jo unnfanget med sugekopp, da?" Bustemannen ser spørrende på meg.

Noe svar fikk han aldri, for jeg knakk fullstendig sammen i krampelatter.

Bustemannens ansiktsuttrykk endret seg raskt fra spørrende til uforstående.

"Jammen han ble jo unnfanget med sugekopp!" insisterte Bustemannen, 
om enn noe usikkert.

"Er du helt sikker på det?" kvekket jeg frem mellom latterhikstene. 

"Ja?" svarte den forvirrede mannen.

"Det er jo et år siden, men jeg kan ikke akkurat si at jeg husker det slik", svarte jeg, mens jeg forsøkte å legge ansiktet i litt mer alvorlige folder.

"Hæ? Nei nå får du gi deg! Et år siden? Guttungen er jo tre måneder, jo!" 

"Alvorlig talt, kjære deg, mener du virkelig at barnet ble unnfanget med sugekopp?" Jeg begynte å lure på om mannen var blitt riv ruskende gal der han satt, og tenkte at med den kunnskapen han sitter på, så er det jo nesten helt utrolig at barnet i det hele tatt ble unnfanget. 

Men, da ler Bustemannen også. På den måten som bare Bustemannen kan. Da han omsider klarer å stoppe opp, forsøker han seg på nytt: 

"Han ble forløst med sugekopp, kanskje?" 

For jada, den vesle kællen ble forløst med både vakuum, to svære legenever (!) og attpåtil med tre av syv hvitkledde pluss en pappa som bokstavelig talt dyttet ham ut. Det var en heftig forløsning. Men unnfangelsen, den har vel strengt tatt ikke forsikringsselskapet vårt noe som helst med?

 

som av innlysende årsaker ikke har illustrert dagens innlegg