Uheldigpus

Det er ikke alltid bare, bare å være pus, og i hvertfall ikke når man heter Soodus. Da hender det at livet er tøft. Egentlig er han jo heldig bare som er i live, etter at han som bitte liten kattepus ble funnet i grøftekanten. Det var knapt liv i ham, og han hadde neppe klart seg om han hadde blitt liggende særlig lenger.

Både Selma og Soodus er vaksinert, og for et par uker siden var det tid for revaksinasjon. Samtidig med revaksinasjonen får de også en grundig helsesjekk, hvor katten undersøkes fra nesetipp til halsespiss. Hver gang får vi høre omtrent det samme, og det er at Selma er altfor fet, mens Soodus er altfor slank. Dette er vi selvsagt klar over, og kattene våre er følgelig alltid på en eller annen form for diett. I praksis ikke alltid like enkelt ettersom Selma stort sett sniker til seg fetekuren til Soodus slik at Soodus er stucked med slankefôret til Selma, men det er nå en annen sak.

Denne gangen var det desverre ikke like enkelt. Soodus' helserapport var ikke bare fryd og gammen og "kjør på med fôr". Den stakkars vesle pusegutten vår hadde en bilyd på hjertet, og slikt er jo ikke bra. Soodus lider, så vidt vi vet, ikke stort under denne hjertefeilen, og skjønner nok ikke bedre enn at dette er supert for hans vedkommende. Det betyr jo bare at vi har enda en grunn til å synes litt ekstra synd på den lille puslingen vår, og han vil jo i enda større grad enn tidligere komme til å skjemmes bort etter alle kunstens regler og litt til.

For oss derimot, som er utrolig glad i den vesle pusen vår, er det hele preget av mer bekymring. I morgen skal vi tilbake til dyrlegen for å foreta en hjertescanning slik at vi kan finne ut nøyaktig hva hjertefeilen innebærer og hvordan den kan behandles. Jeg gruer meg litt, men det vil jo helst gå bra. Han er jo den lille Bustefamiliens store kjeledegge, så tanken på at det ikke vil gå bra vil vi helst ikke tenke. Heldigvis er det mange fine medisiner, også for små pusekatter. At nav dekker et opphold på Feiring er vel mindre sannsynlig, skulle man tro, men.

I forrige uke gikk han rundt med Dumbo på øret, etter å ha vært i - og antakelig tapt - en slåsskamp. Da måtte matmor frem med førstehjelpsskrinet, og etter å ha vasket og renset etter alle kunstens regler, avsluttet vi hele sekvensen med å putte på en plasterlapp med Dumbo på. Skal det være, så skal det være! Stakkars, det er ikke greit å være Soodus.

Han er nok rett og slett bare født uheldig, han.
Men, han er vår lille uheldigpus, og vi digger'n akkurat som han er!

Og han er definitivt noe for seg selv, den Soodusen, uten at vi klarer å gjøre rede for hverken fram eller bak på katta...