Ja sånn kan det plutselig gå...

"Vi blogges nok brått i morra også!"

Ellers også brått bare forelsker man seg totalt i lystgassen i morra, og gir strengt tatt beng i resten av verden mens man tenker at dette, DETTE er Guds gave til kvinnen!

Ja, slik kan det altså gå når man våkner en tirsdag morgen klokka seks av at man har luftsmerter. Man reagerer selvsagt ikke på at disse luftsmertene kommer takvis med fire, fem minutters mellomrom, og på spørsmål om hvordan det går, hoier man frem et "det går helt fint" fra doskåla mens man forgjeves forsøker å få bukt med luftsmertene. "Ha en fin dag på jobben, elsker deg!" Og slik gikk det altså til at Bustemannen dro avgårde på jobb, og ante fred og ingen fare, frem til hans frue i halvåttetiden ringte og lurte på om han kanskje skulle droppe arbeidet likevel den dagen. Da hadde det endelig begynt å gå opp et lys for undertegnende hva luftsmertene angikk.

Bustemannen hadde gjort hjemmeleksene sine de siste 41 ukene, og hadde ikke mer enn kommet innenfor døra her hjemme før han satte i gang tidtakingen. Litt mer oppvakt enn sin kone, konkluderte han raskt med at her var det noe på gang. Han hadde ikke helt trua på luftsmerteteorien til undertegnede, og i alle fall ikke når luftsmertene nå kom med ett til to minutters mellomrom. Vakthavende jordmor på fødeavdelingen var enig med Bustemannen, og plutselig hadde vi altså med en fødsel å gjøre.

Og det er sånn omtrent her at hukommelsen min begynner å svikte. Det jeg imidlertid husker, er at jeg raskt kom på friertanker hva lystgassen angikk. På et tidspunkt var jeg villig til å gi hele Bustemannen på dunken, dersom jeg kunne inngå ekteskap med denne lystgassen i stedet (noe jeg selvsagt ikke gjorde, men skjemaene viser at jeg var høy på lystgass i sånn omtrentelig ni timer uten stans). Jeg husker også at jeg var overrasket over hvor mye man finner seg i, bare man har tilstrekkelig nok med smerter. Man godtar i grunnen alt, så lenge man ikke blir tatt på. 

Resten av fødselen husker jeg bare i korte glimt; det meste har jeg bare blitt fortalt i små porsjoner litt nå og da. Det ble en tøff og kritisk innspurt, og vi kan vel si det slik at vi heretter betaler vår skatt med glede etter å ha beslaglagt store deler av vakthavende helsepersonell på opptil tre avdelinger samtidig. Busteliten satt seg nemlig aldeles fast i det vi nådde målstreken, og det ble noen hektiske og nervepirrende minutter der på slutten. Men, heldigvis gikk alt bra og tirsdag 18.oktober klokka 21.04 ble den kjære Bustegutten vår født. Da jeg et par timer etter fødselen endelig fikk komme til avdelingen for nyfødt intensiv, var det 4 670 gram fordelt på 55 cm som ble lagt i armene mine, og det er vel unødvendig å fortelle at akkurat dét var et stort øyeblikk.

At det er en hel uke siden allerede, er helt utrolig. Det føles nemlig som så mye, mye lenger. Læringskurven har vært bratt for to stykk nybakte foreldre, men tåteflasker, gulpekluter og bæsjebleier har raskt blitt en fast del av vokabulæret. Vi har dessuten erfart, som så mange før oss, at det ikke nødvendigvis er småbarna som holder småbarnsforeldrene våkne om natten. Snarere er det småbarnsforeldrene selv, og småbarnsforeldrenes nerver, som holder småbarnsforeldre våkne om natten. Busteliten sover så søtt som bare det; verre er det med Bustelitens mor, som ligger våken halve natten og lurer på om poden egentlig puster. Og det gjør han jo selvsagt.

Bustemannen og jeg har tatt et bevisst valg om ikke å eksponere bilder av Busteliten i sosiale medier, og derfor blir det heller ikke postet bilder her på bloggen. Jeg kan imidlertid forsikre om - helt objektivt selvsagt - at Bustegutten vår er veldig, veldig vakker. Med sine blå øyne og sitt lyse hår, bergtar han oss helt, og vi klarer ikke å se oss mette. Vi storkoser oss i vår nye tilværelse, og er utrolig takknemlige for at alt gikk bra til slutt.

Bloggingen blir det nok så som så med i dagene som kommer, men jeg skal forsøke å titte innom litt nå og da. Fortsatt er det fullt mulig å melde seg på give awayen her på Bustebloggen, og dersom du ikke allerede har gjort det, kan du klikke deg inn HER og trekke et lodd eller to.  

Ønsker alle som titter innom en fortsatt fin tirsdagskveld!

, mamma