Himmel og hav -

- som tiden flyr! Om noen dager er halve svangerskapet fullført, og det har med ett gått opp et lys for meg. Et lys jeg ikke helt vet om jeg har lyst til å titte sånn altfor mye på, men det er ikke så helt lett å unngå heller. Lyset har fokus på klokka, og den spinner i dobbel fart later det til. Er det faktisk sånn, at når man går der og er rugekasse/turnmatte/vordene mor/på tjukka/fyll inn selv det som passer, at tida går litt raskere? Paradoksalt nok samtidig som man forsøker å roe ned litt? Jeg rekker jo ingenting lenger.

Ta Bustebloggen for eksempel. Her skulle vært blogget om laminering og Jack Sparrow, rulletrapper, syrinblomster, gartnervirksomhet, bryggerhuset (som faktisk snart er ferdig), og loppefunn. I tillegg skulle jeg gjerne klaget litt over alle de som opplever en identitetskrise på mine vegne i forbindelse med min graviditet (jupp!), samt få laget et innlegg der jeg erklærer Bustebloggen for awardfri (det er visst siste mote i Blogglandia, og jeg dilter villig etter). Men rekker jeg alt dette da, tror dere? Ser det sånn ut?

Det gjø'kke det, vet dere. Og hvorfor ikke? Jeg har ikke peiling! Og endatil er jeg mer eller mindre lys våken hver morgen fra klokken nullfemtredve. Dette med tid og sånn har det stått ingen verdens ting om, noe verdens sted, i den jungelen av gravidlitteratur jeg har blitt trukket inn i. Kom gjerne og fortell meg om planlegging og rutiner og å ta ting som det kommer og alt det der (og jada, jeg VET at det er viktig å slappe av), men... Det funker rett og slett ikke lenger! Og joda, dette er bare småtteri i forhold til når Busteliten titter ut en gang i oktober og bla, bla, bla, men foreløpig skriver vi mai, og jeg vil gjerne ha tid til å gjøre det jeg skal. Er det egentlig for mye forlangt?

(Jeg kan jo selvsagt starte med å legge ned stenen og gå ut av glasshuset. Jeg innser jo at det blir en smule søkt å sette av tid til å blogge om alt jeg ikke rekker å blogge om, når jeg heller kunne blogget om det jeg skulle rukket å blogge om i stedet, men det er nå godt å få det ut innimellom også da, eller hva? Ha meg unnskyldt.)

Nå er det, tradisjonen tro en lørdagsformiddag, pølselunsj, før jeg skal ominnrede arbeidsrommet/datarommet/biblioteket for jeg vet ikke hvilken gang. Det blir jo fortere fullt i det rommet, enn det gjør i oppvaskmaskinen! Bustemannen hoiet til meg i det han gikk ut døra i dagtidlig, at det var både varmt vær og vindstille på én og samme tid, og at jeg burde nyte dagen ute. Kan hende var det bare på akkurat den ene tiden, for etter en snau time i bikini og gåsehud og med forfrosne føtter, trakk jeg inn. Når spennband er påkrevd for ikke å blåse av solsenga, er det liksom ikke så kos lenger, syns jeg. Men, aldri så galt så det ikke er godt for noe; jeg får jo hvertfall gjort noe fornuftig innendørs!

Ha en flott lørdag folkens, med eller uten tid!

, som syter og klager helt uhemmet!