Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




søndag 31. oktober 2010

=

Like utenfor bakeriet står det en mann. Jeg antar at han er i midten av førtiårene, men det er vanskelig å si. Han har nok levd et liv som sikkert ikke bare har vært lett, og slikt setter sine spor. I hånden holder han siste nummer av = Fredrikstad, og uten å være pågående, tilbyr han magasinet til de som går forbi. Mange takker ja, og kjøper et eksemplar, mens langt fler rister på hodet og haster videre. Noen ser en annen vei. Felles for dem alle er at de får et smil av mannen.

Vi er i samme bransje, denne mannen og jeg. Vi har begge et produkt å tilby, men mens mine bakevarer så og si selger seg selv der de ligger, må han arbeide hardt for å bli kvitt sin varebeholdning. Mens noen slår av en prat med meg om hverdagslige hendelser og ting som opptar dem, går andre en omvei rundt mannen for å slippe å hilse. Mens mennesker ber meg om hjelp til å finne frem riktig beløp i lommeboken for dem, holder andre hardt på sin når de går forbi mannen. Mens folk ser på meg som en likeverdig, ser de ned på mannen. Vi gjør begge et ærlig arbeid, og vi har begge to drømmer for hva vil gjøre med pengene vi tjener. Hvorfor behandles vi så ulikt?

Det er en hyggelig mann. Han tilsynelatende bobler over av positivitet og livsglede. Jeg vet ikke hvordan han ser ut når han ikke smiler. Selv på de tyngste dager, smitter hans entusiasme på en slik måte at man på ny får lyst til å brette opp ermene og ta i et tak. Han er høfligheten selv, og har alltid en oppmuntrende kommentar på lager. Han har hodet høyt hevet, og møter alle med et smil. Jeg forstår ikke hvorfor vi behandles ulikt.

Jeg kjenner ikke mannes bakgrunn. Jeg vet ikke hvorfor hans liv har blitt så annerledes enn mitt. Mens min barndom var fylt av mennesker som så meg og gav meg kjærlighet, kan hans ha vært foruten. Mens jeg har hatt foreldre som har støttet meg og løftet meg opp, kan han ha vært foruten. Mens jeg har funnet kjærligheten, kan han ha mistet den. Mens jeg er et menneske med drømmer, ambisjoner og følelser, er han et menneske med drømmer, ambisjoner og følelser. Det er ingen grunn til å behandle oss ulikt.

Hvorfor er menneskene så rare?

En tankefull søndagshilsen fra


P.S. Husk å klikke deg innom Bustebloggens give away

13 kommentarer:

A K sa...

Hei :)

håper det står bra til hos dere?! Så fint innlegg, og til ettertanke! Det er helt forferdelig hvordan noen mennesker mener de har rett til å føle seg mer verdt enn andre?! Så hyggelig han mannen høres ut. Får håpe han også har gode dager hvor han tjener godt og at han ikke tar den kulden fra de som styrer unna innover seg!!

Her gir vi vekslepenger til de som tigger ved parkringsautomatene vel vitende om at de kanskje ikke går til litt ordentlig mat som jeg skulle ønske, men jeg hadde uansett sløst de vekk selv (om ikke på noe så dumt som de gjør da) og for meg er det lite penger som jeg pleier å få god ord tilbake for. De er høflige og hyggelige og jeg blir glad for at jeg kan gjøre en bitteliten forskjell i deres dag :)

Ha en fin halloween i dag! Er vel "knask eller knep" på trappa hos dere kanskje?

klem

Snuskebassa sa...

Så flott innlegg.
Det gjør noe med meg å få slike reflekterte tanker, og det er godt. Takker for det :-)
Ønsker deg en flott søndag!
Klem fra Liv

Lykkeliten sa...

Takk for et godt innlegg til ettertanke. Dette har vi godt av, og jeg må bare innrømme at jeg av og til blir helt sjokkert over hvor raskt, og ubevisst, setter folk i bås.
Skammer meg rett og slett!

Søndagsklem til deg fra meg

Lykkeliten

Janet sa...

Fint innlegg du har skrevet her. Virkelig til ettertanke. Jeg syns alle de som selger disse bladene er meget hyggelige og kan ikke forstå at folk går omveier. Har de kjøpt magasinet fra før, så er det jo bare til å takke høflig nei. Hvis ikke bør de jammen kjøpe ett. De er jo som regel meget lesbare.
God søndagskveld!

Mie fra Mies Mirakler sa...

Et veldig godt innlegg, til ettertanke. Vi er ulike men like, mennesker er vi alle. Noe jeg prøver å lære mine barn er at det alltid er en grunn til at mennesker er som de er og gjør som de gjør. Er visst endel voksne som kunne hatt godt av å fått frisket opp den kunnskapen også :/ Jeg pleier ofte å kjøpe Megafon som det tilsvarende bladet heter her i Bergen, og like blide blir de som selger det hver gang man sier de kan beholde vekslepengene. Små gleder i hverdagen, det trenger vi alle, uansett hvem vi er og hva vi gjør :) ♥

RoseSommer sa...

Tja, hvorfor er vi mennesker så rare? De fleste av oss er rare noe av tiden, og greie ved veldig mange andre anledninger.
Tror det beste vi kan gjøre er å tilgi oss selv og andre for de dårlige sidene våre, og prøve å forbedre oss. Det GÅR an å endre sine egne holdninger og tanker. Det er verre å endre andres.
Fint innlegg. Vi trenger å bli minnet på å være anstendige. Ikke lett. Ikke lett.

Elisabeth, innerst i veien sa...

Et innlegg til ettertanke.

Martilie sa...

Flott innlegg, vi trenger alle en påminnelse.

Jammen er vi rare ja, vil helst slippe å involvere oss, ta stilling. Feighet?

Kanskje skal det ikke mere til enn å kjøpe bløadet, et vennlig smil, en liten koselig kommentar..

Jeg skal legge meg disse ordene på minne!

Klem fra Tove

fryd&forandring sa...

Ja, vi er rare... Du skriver så fint og finurlig og til ettertanke for alle! Sitter her med et lite håp om at du vil poste innlegget ditt til en avis slik at flere enn dine bloggfølgere kan få glede av disse kloke ordene. Vi kan alle bidra til en bedre tilværelse for de som har mer baggasje enn oss, et smil er korteste vei mellom 2 mennesker!
Jeg må få si jeg er imponert over at du nesten er ferdig med julegavene allerede!
Klem

Frøydis sa...

Heisann :-)
Sier som alle de andre før meg...flott innlegg, og send dette til avisen i din by! Kjempebra skrevet!
Jeg er utrolig dårlig til å kommentere selv for tida, og har heller ikke noe i hodet som vil ned på "papiret"...

Ha en flott dag og klem fra meg

Trine Grung sa...

Flott skrevet og så sant så sant!! Takk for kommentar på bloggen min.....

Kristen L. Skogrand sa...

Virkelig en livsnær og hjertevarm beskrivelse, som samtidig maner til introspeksjon og et møte med (for meg) "gutten i speilet! :-)

Takk for at du løfter frem fasetter knyttet til menneskeverd & likeverd, samt inspirerer oss alle til å se bak hjertevarme menneskers evt. fasader. DELT glede er DOBBEL glede, og denne karen har opplagt doblet gleden for flere enn mange passerende kanskje aner <3

"DELT sorg er halvert sorg"... fortsetter det svenske ordtaket. Trenger empatimusklene våre ny trening? Det er ett av flere essensielle ekko etter dine nydelige betraktninger!

En gammel sang sier det slik: "Du viste deg glad i vennenes rad, men hjertet var nær ved å briste - OG DET VAR DET INGEN SOM VISSTE!" -- Jeg la ut en video & musikkhilsen på vår side om Momentum, oppdrift og felles løft idag (http://on.fb.me/NewMomentum). Håper du opplever at mange ringer i dine eminente refleksjoner sluttes på en omfavnende måte der!

Jeg ønsker deg lykke til videre, med varmt hjerte og din spenstige penn :-)

Alt godt fra,

Kristen L. Skogrand

Mormorfarmor Inger sa...

Å så flott innlegg! Jeg er så enig med deg! Har du hatt dette i lokalavisene tro? Synes jeg har lest dette før...
Da jeg kom over din blogg i går, tenkte jeg - det må være samme mannen vi snakker om. Og om det ikke var det, så kjenner jeg jo en som har det likedan. Og nå skjønner jeg jo at det var han. Håper medieomtale kan hjelpe. Han er så god så god, har bare tatt feil valg i livet og rota det skikkelig til. Men vi må aldri gi opp mennesker!

Stor klem fra Inger

Related Posts with Thumbnails