Award til offentlig (selvvalgt) ydmykelse

Jeg har vært så heldig å få en award. Ukens andre faktisk.

Tusen hjertelig takk, Mammalykkelig.

Jeg setter stor pris på å bli satt pris på, og det er alltid hyggelig med et "gratisinnlegg".

Med awarden følger det overraskende nok en utfordring. Like overraskende er det nok for de fleste at denne utfordringen er å fortelle syv ting om seg selv. Det har jeg gjort tidligere også, men etter å ha sett meg selv lenge og vel i speilet, har jeg omsider klart å finne ut av syv andre ting ved meg selv:

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for lastebiler. Femten dager gammel fikk jeg være med på tur for første gang, og som tenåring hadde jeg ett mål: Om det så bare var en centimeter, skulle jeg kjøre lastebil før bil. Da jeg var 14 år nådde jeg dette målet, da pappa satte meg bak rattet på Scania'n sin og sa værsågod. Før jeg rakk å ta bilsertifikatet fikk jeg også muligheten til å forsøke å rygge et vogntog, men det måtte jeg gi opp da det var så trangt at selv sjåføren fikk problemer når han skulle rygge.

Jeg har vært gjesteforeleser ved universitetet i Tartu, Estland. Jeg foreleste om norske tradisjoner, til estiske studenter, på norsk. Bunader, geitost, melkesjokolade og russefeiring var stikkord. Det var utrolig festlig, og jeg har veldig lyst til å gjøre det igjen om sjansen byr seg.

Jeg er veldig glad i språk, og er lett påvirkelig. Selv om jeg i utgangspunktet snakker bredt "Østfoldsk", tar jeg veldig lett etter andre, og har store problemer med å holde på min egen dialekt når jeg snakker med mennesker fra andre steder i landet. Likeså slår jeg nesten automatisk over til svensk i det vi passerer Svinesundsbrua.

Jeg eier ikke koordinasjon, og var den som alltid sprang hylende ut av gymnastikksalen mens neseblodet fosset. På barneskolen, ungdomsskolen og til og med videregående. Min aller siste gymtime ble avsluttet i velkjent Bustenellikstil; ballen traff rett i fleisen, tårene spratt og blodet fosset. Hylende ble jeg tatt av banen og servert en ispose. Skrikinga kom for det meste av blodet - jeg er livredd for blod.

Jeg er husets ubestridte dronning av gullkorn, og har det ikke med å tenke meg om to ganger før jeg sier nøyaktig det jeg tenker. Og jeg tenker mye rart. Det er heller ikke alltid at ordene høres like bra ut når de ytres, som når jeg tenkte dem. Jeg hadde kjent Bustemannen i nøyaktig tre uker da jeg i en diskusjon heftig uttalte: "Alle pene gutter er drittsekker!" Daværende Bustekjæreste tittet med hevede øyebryn på meg og spurte rolig: "Er jeg stygg, eller er jeg en drittsekk?"

Likeså har jeg ikke alltid vært like heldig på muntlige eksamener oppigjennom årene. I tiendeklasse ble jeg trukket opp i naturfag med temaene lys, og sex og samliv. Da jeg kom inn til faglæreren og sensoren (som for øvrig var menn), fikk jeg selv velge hvilket tema jeg ville begynne med. "Da begynner jeg med sex og samliv, for det er jeg best i!" svarte jeg konstant. De trakk meg ned fra seks til fem i karakter for dette utsagnet. I tredjeklasse på videregående kom jeg opp i engelsk muntlig, og skulle gjøre rede for apartheid i Sør-Afrika. På spørsmål om jeg trodde at det forstatt var tendenser til apartheid, presterte jeg å svare "among people at your age...". Faglærer og sensor, som begge var i femtiårene, lo. Jeg unnskyldte, og forsøkte å ro det hele i land så godt jeg kunne, men også her ble jeg trukket ned fra seks til fem. Kanskje ikke så rart når man antyder at både lærer og sensor, i tillegg til å være gamle, er rasister...

I niendeklasse fikk jeg brev med hjem for å ha kastet viskelær i timen. Da ble pappa sint. At vi var fjorten stykker av 24 som hadde kastet, gjaldt ikke som formildene omstendighet. Med unntak av den gangen jeg møtte orange i ansiktet 17.mai etter malingskrig på skolen dagen i forveien, har jeg ellers oppført meg pent på skolen.

Sånn! Da har jeg gjort meg selv til enda mer latter, og lagrer hele innlegget under "Blondinevitser fra virkeligheten". "Stille vann har dypest grunn" sa KRL-læreren min fra ungdomsskolen da jeg noen år senere møtte ham i en uventet situasjon. Mulig han ikke ante hva han snakket om... Nåvel, awarden skal sendes videre, og jeg har registrert at mange av dere har fått den fra før. Jeg bringer den imidlertid videre til Inga (som skal gifte seg om under to uker!), Jenny og Lotte og håper med dette å få lære dere enda bedre å kjenne.

Til alle dere andre:

Sjekk ut Guros utfordring og bli med å gjøre en forandring!

Hun har virkelig skrevet noen tankevekkende ord, og jeg støtter henne i det hun har å si.

Jeg håper alle dere også tar utfordringen!  

Ha en fin søndag videre!