Den som sover synder ikke

I går sovnet jeg på sofaen i god tid før klokka 21. Rett før klokka 22 bråvåknet jeg, ute av stand til å vite hvem jeg var eller hvor jeg befant meg. "Ææh, nok er nok! Nå går jeg og legger meg!" Mannen min satt som et spørsmålstegn; uten et knyst (hele dagen) gikk frua og la seg sånn brått plutselig - what's wrong? I bunn og grunn var jeg bare lettere pinlig berørt over å ha sovnet på sofaen så tidlig, og selv om vi kjenner hverandre ut og inn så er det liksom ikke noe gøy å bli ferska i "purking" på sofaen en tirsdagskveld. Spør meg ikke hvorfor det er slik. Jeg skulle nå i hvertfall prøve å late som ingenting, men hadde jeg ikke blitt avslørt tidligere, ble jeg hvertfall avslørt i det jeg reiste meg og praktisk talt snubla inn på soverommet - trøtt som en dupp. At jeg pusset tenner og skiftet til pysj har jeg bare vage minner om, og etterpå husker jeg ikke noe mer før klokka ringte 7.30 i dag morges. Eller, altså... Klokka ringte vel egentlig første gang når klokka var 6.30, men det har jeg ikke hørt noe til. Jeg hadde etter all sannsynlighet en sterk "inneimegselvopplevelse" når klokka ringte første gang, og tenkte sikkert "bare ti minutter til". På en normal dag blir det aldri mer enn "bare ti minutter til", men i dag ble de ti minuttene på mystisk vis til 60. Som om ikke ti timer med søvn var nok, så forsov jeg meg med en ellevte! Også jeg som aldri forsover meg! Eller får mer enn syv, åtte timer med søvn på en god natt. Sovehjerte har jeg aldri hatt (at jeg sovner hvor som helst er en annen sak)...

Heldigvis fikk det ingen store konsekvenser, jeg ble bare en halvtime forsinket til "individuelt gruppearbeid" på skolen. Skal jeg rekke en viktig forelesning eller jobb, er det praktisk talt umulig for meg å forsove meg, så det er greit sånn. Det verste er egentlig at jeg forstatt er like trøtt i dag som jeg var i går, bare at i dag har jeg hatt følge av den uggenheten som følger etter altfor mange timer med søvn. Det er godt vi får kaffibesøk i kveld; da skal jeg pøse innpå med koffein og holde meg våken litt lenger enn til barne-TV. Makan!