MÅ... BLOGGE ... NÅ!!!

Jeg har nå, til nesten ingen nytte, drasset rundt på laptopen en hel uke i Estland. Utgangspunktet for å ta den med var selvfølgelig å ha en liten reisedagbok på bloggen for den som måtte være interessert, men den gang ei! Ikke på et hotell, en eneste buss eller en eneste flyplass har jeg klart å logge meg på bloggen; det er visst registrert som "hjemmeside" og derfor ikke tilgjengelig på offentlige, trådløse nettverk. Hurra! Irritasjonen var kraftig de første to-tre dagene, før det gikk over i frustrasjon for hvert nye nettverk jeg koblet meg til, og abstinensliknende symptomer begynte etter en tid å dukke opp. Men, men... Gjort er gjort, sa elgen og hoppet i bekken så den ble rein, som bestefar sier.

Den eneste fordelen med å komme tilbake til Norge, må vel egentlig sies å være tilgang til bloggen igjen. Det typiske med Estland, er at det alltid er noe galt når vi kommer hjem. Sist hadde vi lekkasje på taket, og nå var det katten som hadde gått lekk. Selma og Soodus har vært inne en hel uke, og en av dem hadde bimmelibimmet i senga - av alle tenkelige plasser. (Og skulle du lure; JA vi hadde satt frem doer til dem begge.) Dette hadde den betydning for oss at vi måtte bruke kvelden til å skifte på senga, og vaskemaskinen har gått så huset har ristet siden vi kom hjem. Sengetøy, dyne, trekk til overmadrass, håndklær. Også jeg som jobbet så hardt for å ha tom skittentøysdunk til vi kom hjem, slik at jeg raskere kunne vaske tøyet vi brukte i Estland. Huset var iskaldt, og gjesterommet enda kaldere, så da gjenstod det én mulighet når Jon Blund meldte sin ankomst i går kveld: re opp sofaen! Som sagt, så gjort, og natten har blitt tilbragt på sofaen. Så slik lå vi da, i vinkel med hodene mot hverandre, innpakket i strømpebukse, pysjamas, (rene) dyner og pledd. Jammen var det godt å komme hjem!

Ellers fikk vi, når vi kom hjem, beskjed om slektninger på sykehus, se blomster som hadde fått kuldesjokk (og det har nok jeg også, for etter en natt her hjemme er halsen så vond og sår at å snakke er smertefullt)... Ikke så mye i kvantitet kanskje, men mer enn nok til å lengte tilbake til bekymringsløse dager i Estland. "Borte bra, hjemme best" - vel, alt er relativt!

Reisedagboka får heller bli memoirer eller noe i den dur'n, sove i senga mi får jeg (forhåpentligvis) gjøre neste natt, og blomster kan erstattes. Sykehuspasienten får vi krysse fingrene for og håpe at kommer seg, og ellers vil jeg bare få ønske deg head uut aastat (eller godt nyttår som vi også kaller det...)!