Julegaver

I dag er det Luciadagen, og 11 dager igjen til julaften. På denne tiden på julaften, vil spenningen over årets julegaver snart nå klimaks. Julegaver er en hyggelig tradisjon, og vi har mulighet til å gi en ekstra oppmerksomhet til mennesker vi er glade i. Det kan imidlertid bli litt vel mye "oppmerskomhet" julekvelden, og i år har vår lille familie (med andre ord min mann og meg) forsøkt å gjøre noe med nettopp det.
Det første grepet vi gjorde, var å senke våre egne krav til gavene vi gir bort. Tidligere har vi alltid operert med et julegavebudsjett som vi har fulgt til hvert minste øre. Det kuttet vi ut i år. Selvfølgelig har vi forsøkt å gjøre det noenlunde rettferdig ovenfor personer med "samme posisjon" ,men vi innså at det å legge til et FLAX-lodd i en gave bare for at summene skulle bli eksakt like, ble litt tullete. Det er hyggelig med FLAX altså, det er ikke det, men vi har heller forsøkt å fokusere mer på hva våre kjære faktisk trenger eller ønsker seg fremfor at alt skal være så likt. Når man handler julegaver er det alltid lett å tenke at "huff, nei, dette ser så stusselig ut", også handler man enda litt mer "tral" som mamma alltid sa. Tral som ingen trenger, og som blir lagt i en skuff eller et skap for så å bli glemt tredje dag jul. Vi innså at det viktigste med julegavene ikke var prislappen, men at det var noe mottakeren kunne sette pris på! Det fungerer jo ikke slik at jo dyrere gave, jo mer glad i en annen person er man. Faktisk har vi lagd mange av julegavene selv, og vi håper at gavene, bokstavelig talt, vil falle i smak hos mottakerne.

Det andre grepet vi gjorde, var å begrense antall personer vi bytter gaver med. Dette hadde ingenting med gjerrighet å gjøre! Det handlet mer om prinsipper i det vi føler at vi lever et så godt liv omgitt av materielle goder. Å skulle pakke opp gave etter gave i flere timer på julekvelden, blir faktisk pinlig da vi har så mye i fra før. Vi trenger ikke mer! Det vi "trenger" er så dyre gjenstander at det ikke settes på en ønskeliste i alle fall. Så, i stedet for å kjøpe masse småting til tanter, onkler, fettere og kusiner, venninner og kamerater i år, legger vi heller noen ekstra kroner i julegryta til Frelsesarmeen. Det er bedre at de som virkelig trenger det heller får litt ekstra, enn at tante Gudrun får enda en parfyme og onkel Gunnar enda et slips.

Vi føler at disse to enkle grepene er et steg i riktig retning, om ikke annet for vår egen del. Vi har klart å ta et standpunkt, og forsøkt å sette en grense for handlepresset og gavehysteriet. Jeg sier ikke at vi ikke syns det er hygglig med gaver og slikt, for det gjør vi, men vi syns ikke det blir hyggelig når det blir så mange gaver at man blir flau over egen velstand! Selv vet vi ikke helt hva vi skal ønske oss til jul; vi har alt vi trenger og mer til.

Hva er din holdning til julegaver?