Tusenbenets ben?

I Bustehjemmet er det for tiden så idyllisk at man nesten kan bli kvalm. Jeg, som er generelt pessimistisk, vet nesten ikke hvordan situasjonen skal håndteres, men velger å ta det med et smil mens jeg tenker for meg selv at "dette kan da ikke vare!". Man er jo oppdratt i den tro at ting som later til å være for godt til å være sant, gjerne er usant. Men, faktum er at Busteliten oppfører seg som en engel, og det gjør jammen Bustemannen også. Kaoset lar fortsatt vente på seg, og til det utrolige overmål, så har jammen Busteliten bestemt seg for å droppe nattmåltidet også. Pjokken sover hele natta, og mor er mektig imponert!

Mor er også rimelig fortvilet, for når pjokken er så snill og sover hele natta, burde jo alt ligge til rette for at også mor skulle få sin sårt tiltrengte nattesøvn, men NEIDA! Mor ligger våken, time etter time, og får filler'n ikke sove. Og mor blir innmari sint av slikt, for mor vet godt at hun trenger søvn for å fungere som andre mennesker. Sånn sett er det et lite skår i idyllen, men siden jeg selv står for skåret, så gjelder det liksom ikke når andre lurer fælt på åssen det går i Bustehjemmet for tida. (Og til dere som kjenner meg godt: Ordspillet? Jada! Ha-ha! Jeg har selvironi, tross alt.)

Helt hvorfor nattesøvnen lar vente på seg er uvisst, men Busteliten er helt uforskyldt i det. Jeg er over det stadiet hvor jeg ligger og lytter etter livstegn fra den lille mannen, og søvnproblemer er desverre ikke et ukjent fenomen for undertegnede. Likevel skal det innrømmes at frustrasjonen er i ferd med å ta overhånd. Ole Lukkeøye og Jon Blund skipper meg glatt når de stikker innom Busteliten og Bustemannen, og selv begynner jeg å råke opp for metoder for å falle i søvn. Hva teller man egentlig når alle sauene er talt?

Jeg funderte litt på saken i natt, men ble i grunnen ikke klokere. Kan man telle gjeter i stedet? Harekatter? Apepuser? Gjess? Krumelurer? Bananfluer? Hybelkaniner? I ren desperasjon begynte jeg å telle tusenbenets ben, altså tusenbensben, når sauene var brukt opp, men de tusenbensbena er liksom så kronglete å skille fra hverandre når det skal telles. Likevel har de den fordelen at det tar sin tid å telle dem ferdig, og det er også ganske viktig når det gjelder den/det/de som skal telles; det må kunne telles langt. Veldig langt! Det nytter ikke med utrydningstruede dyrearter da! Man teller tross alt ikke bare for å telle, men for å få sove. Gudene skal vite at den fiskebolla har lengtet etter havet både tre- og firehundre ganger i de sene nattetimer, og det både to og tre ganger før jeg har begynt å falle ut av tellinga og inn i snorkinga (selv om jeg IKKE snorker! (I følge Bustemannen uler (!) jeg i stedet, men det er selvsagt bare sprøyt. Jeg sover stille. Som en mus.)).

Selvsagt kunne man brukt den ekstra våkentiden til noe mer konstruktivt enn å ligge der og telle tusenbensben og andre sine ben, men så er det nå engang slik, at det er lettere å sovne i senga enn når man støvsuger. For eksempel. Selvsagt kunne man latt være å klage høylytt over problemet også, men akkurat dét gidder jeg ikke. I hvertfall ikke når det gav mulighet til å blogge om noe annet enn bæsjebleier og sprutgulp, klesvask og mer klesvask. Bloggelysten er på topp om dagen, men temaene lar liksom vente på seg. Da jeg ikke har forsvunnet helt inn i tåkeheimen, evner jeg å se at kanskje ikke alle syns det er like kult å høre om fødselen min og morsmelkerstatning hver eneste dag. Nuvel. I dag har vi hvertfall pyntet til advent her i huset, så kanskje jeg kan vise dere den pynten jeg viste dere i fjor neste gang? Eller "pinkelpjallet" (eller hva det var) som Bustemannen kaller det for. Dust. Nå er det hvertfall lørdagskos som står på programmet. NRK1, here I come!

Meld dere på give away da, folkens (HER)! Trekning på onsdag dersom været holder!
Bon weekend!