Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




lørdag 26. november 2011

Tusenbenets ben?

I Bustehjemmet er det for tiden så idyllisk at man nesten kan bli kvalm. Jeg, som er generelt pessimistisk, vet nesten ikke hvordan situasjonen skal håndteres, men velger å ta det med et smil mens jeg tenker for meg selv at "dette kan da ikke vare!". Man er jo oppdratt i den tro at ting som later til å være for godt til å være sant, gjerne er usant. Men, faktum er at Busteliten oppfører seg som en engel, og det gjør jammen Bustemannen også. Kaoset lar fortsatt vente på seg, og til det utrolige overmål, så har jammen Busteliten bestemt seg for å droppe nattmåltidet også. Pjokken sover hele natta, og mor er mektig imponert!


Mor er også rimelig fortvilet, for når pjokken er så snill og sover hele natta, burde jo alt ligge til rette for at også mor skulle få sin sårt tiltrengte nattesøvn, men NEIDA! Mor ligger våken, time etter time, og får filler'n ikke sove. Og mor blir innmari sint av slikt, for mor vet godt at hun trenger søvn for å fungere som andre mennesker. Sånn sett er det et lite skår i idyllen, men siden jeg selv står for skåret, så gjelder det liksom ikke når andre lurer fælt på åssen det går i Bustehjemmet for tida. (Og til dere som kjenner meg godt: Ordspillet? Jada! Ha-ha! Jeg har selvironi, tross alt.)


Helt hvorfor nattesøvnen lar vente på seg er uvisst, men Busteliten er helt uforskyldt i det. Jeg er over det stadiet hvor jeg ligger og lytter etter livstegn fra den lille mannen, og søvnproblemer er desverre ikke et ukjent fenomen for undertegnede. Likevel skal det innrømmes at frustrasjonen er i ferd med å ta overhånd. Ole Lukkeøye og Jon Blund skipper meg glatt når de stikker innom Busteliten og Bustemannen, og selv begynner jeg å råke opp for metoder for å falle i søvn. Hva teller man egentlig når alle sauene er talt?


Jeg funderte litt på saken i natt, men ble i grunnen ikke klokere. Kan man telle gjeter i stedet? Harekatter? Apepuser? Gjess? Krumelurer? Bananfluer? Hybelkaniner? I ren desperasjon begynte jeg å telle tusenbenets ben, altså tusenbensben, når sauene var brukt opp, men de tusenbensbena er liksom så kronglete å skille fra hverandre når det skal telles. Likevel har de den fordelen at det tar sin tid å telle dem ferdig, og det er også ganske viktig når det gjelder den/det/de som skal telles; det må kunne telles langt. Veldig langt! Det nytter ikke med utrydningstruede dyrearter da! Man teller tross alt ikke bare for å telle, men for å få sove. Gudene skal vite at den fiskebolla har lengtet etter havet både tre- og firehundre ganger i de sene nattetimer, og det både to og tre ganger før jeg har begynt å falle ut av tellinga og inn i snorkinga (selv om jeg IKKE snorker! (I følge Bustemannen uler (!) jeg i stedet, men det er selvsagt bare sprøyt. Jeg sover stille. Som en mus.)).


Selvsagt kunne man brukt den ekstra våkentiden til noe mer konstruktivt enn å ligge der og telle tusenbensben og andre sine ben, men så er det nå engang slik, at det er lettere å sovne i senga enn når man støvsuger. For eksempel. Selvsagt kunne man latt være å klage høylytt over problemet også, men akkurat dét gidder jeg ikke. I hvertfall ikke når det gav mulighet til å blogge om noe annet enn bæsjebleier og sprutgulp, klesvask og mer klesvask. Bloggelysten er på topp om dagen, men temaene lar liksom vente på seg. Da jeg ikke har forsvunnet helt inn i tåkeheimen, evner jeg å se at kanskje ikke alle syns det er like kult å høre om fødselen min og morsmelkerstatning hver eneste dag. Nuvel. I dag har vi hvertfall pyntet til advent her i huset, så kanskje jeg kan vise dere den pynten jeg viste dere i fjor neste gang? Eller "pinkelpjallet" (eller hva det var) som Bustemannen kaller det for. Dust. Nå er det hvertfall lørdagskos som står på programmet. NRK1, here I come!

Meld dere på give away da, folkens (HER)! Trekning på onsdag dersom været holder!
Bon weekend!

 

9 kommentarer:

Lammelåret sa...

Typisk er det iallfall, og når du klarer å finne søvnen finner den minste ut at han har gått glipp av altfor mye mamma og skal ta igjen det tapte.

Du får nye å ha tilgang på tankene dine enda en stund, brått er det slutt.

tove sa...

Tell skilpadder, de går ikke så fort. Kanskje du blir fortere lei og sovner...
Nyt helgen
Klem Tove

Manne's hverdag sa...

Hi, hi - du skriver SÅÅÅÅ morsomt...

Syn's selvfølgelig ikke det er morsomt at du ikke får sovet.

Nå er'e over 16 år siden jeg var spebarnsmor, men husker som om det var i går. Og jeg lærte fort at høneblund i løpet av dagen bør unngås... ;)

Ha en flott 1. advent!!!

Klem fra sambygding

Manne's hverdag sa...

PSSSSSSSSSST!!!

Den nye header'n din var HELT NYYYDELIG!!! :)

Mormor sa...

Haha - herlig!!! Jeg har hørt at hvis man har problemer med å sove, så skal man telle nedover. Altså begynne på 100 og gå nedover. Det funker sikkert med 1000 også.
Nå virker ikke det så veldig på meg, men kan jo hende det virker på deg, i og med at du er på tusenbentellestadiet:)

God førsteadventshelg og klem fra nabobyen!

mammalykkelig sa...

spørs om det ikke er spedbarnsmammainstinkene med å sove lett for å pusle med den lille som slår inn?! At babyen er en skikkelig sovebaby byr vel på luksusproblemer ;)

Lillebolla her klager over nattestengt meieri for tiden så jeg ligger også våken og brummer i halvsøvne om at store, gutter kan sove noen timer alene ;)

Så bra at gaven kom fram passet og falt i smak :) Gleder meg veldig til å få hilse på gutten deres :)

Ha en fin helg videre!!

klem

LykkeLise sa...

Så heldig du er vennen, som har fått en skikkelig sovebaby:):)
Men han var vel ikke så veldig liten? så da har han kanskje ikke noe hastverk med å bli større;)

Gleder meg masse til å treffe lille gullet ditt:)

Typisk at du ikke får sove da...slitsomt... har hatt det samme problemet selv i det siste, uansett hvor trøtt jeg er:P men det hjelper med frisk luft og en gåtur på kvelde. Funker veldig mye bedre enn bare å sitte i sofaen foran kassa;)¨

God 1.advent :)

Klem klem

Shy B sa...

Slitsomt å ha søvproblem. Har ingen gode råd. Legen kan nok skrive ut sovetablettar, men kjedeleg å måtte bruke det.
Men du er iallefall heldig som har fått ein baby som søv!

Trollmora sa...

Åh..... å sove når man har små babiser er, i alle fall for meg, en umulighet... tror ikke jeg sov før noen av mine 3 nærmest var 6 mnd jeg... og jeg er seriøs... jeg sov kanskje et par timer... eller det kan ikke kalles søvn fordi det er nesten som å besvime utpå sene natta for å våkne av å tenke "Herreguuuud!!!! Han puster ikke!!!!"

Jada... og sånn går dagan.

Nå sover jeg ikke fordi de to minste er lagt på eget rom....

Om en stund sover jeg ikke fordi den største av dem får voksesmerter....

Etter det fordi det er mareritt og noen gruer seg til å gå på skolen...

Så skal de begynne å være ute om kveldene...

Så finner de ugunstige venner....

Ja... så sitter du der da, som 70-åring og tenker; NÅÅÅÅÅ skal jeg sove... og da får du ikke sove :)

Takk for kommentar inne hos meg :) JEg skal argumentere imot den kommentaren (fra anonym) men blir borte noen dager nå-.... tar det etterpå :)

Klem til deg og Busteliten

Related Posts with Thumbnails