Litt hverdag på en lørdag og finfin premie

Jeg blir så glad hver gang jeg titter innom Bustebloggen om dagen, for det ligger alltid noen koselige kommentarer og venter på meg. Det setter jeg veldig stor pris på, og særlig ettersom jeg ikke har tid til å kommentere så mye hos dere for tida. Jeg titter innom dere så ofte jeg kan, men det er heller unntaket enn regelen at jeg rekker å legge igjen et spor. Håper på tilgivelse for det, og at det hjelper litt etter hvert. Jammen har det ikke kommet til flere følgere også, og hjertelig velkommen skal dere være!

I dag har Busteliten og jeg vært på besøk hos bestemor og bestefar, spist kake og kost oss veldig. Bestemor fylte år i dag, og da var det jo på sin plass å møte opp med bursdagsgave. Med henne fikk vi skravla litt, men med fatter'n var det verre. Han er det kun mulig å få i tale via telefon for tida, og det er egentlig en prestasjon i seg selv da den for det meste er rødglødene døgnet rundt i forbindelse med jobb. Ansikt til ansikt har det etter 18.oktober vært klin umulig å oppnå kontakt, for han er alldeles oppslukt i den vesle kællen han har til dattersønn. Ille moro syns vi andre, da.

Ellers spretter dagene avgårde som ingenting. I går var Busteliten én måned allerede, og de nybakte foreldrene sitter paffe tilbake og lurer på hvor i alle dager dén måneden ble av. Samtidig syns vi det har vært den lengste måneden i manns minne, og klarer ikke å fatte og begripe hva i alle dager som var før denne måneden. Selv syns jeg at jeg var gravid i en evighet, men nå klarer jeg knapt å huske at jeg har vært det. Merkelige saker, det der. Naturen er klokelig innrettet på den måten, at man glemmer kjapt. Fortsatt sitter vi riktignok og venter på det berømte kaoset vi hadde hørt så mye om på forhånd, men vi innser at vi skal være forsiktige med hva vi "ønsker" oss. Faktum er at Busteliten oppfører seg så pent, at vi ikke tør å fortelle andre småbarnsforeldre hvordan hverdagen er her i Bustehjemmet. Vi har hatt to korte våkennetter på fire og en halv uke, og alle de andre nettene er vi kun oppe én gang for å ta en matbit. Når vi står opp om dagene vet ikke engang Bustemannen, men Busteliten er så B-baby at selv Bustemamma'n har problemer med å følge døgnrytmen hans. Takknemlige? Gjett om!

Her om dagen tok Busteliten og jeg oss en luftetur i høsttåka, og trillet til postkontoret. Der hentet vi en pakke med noe fint i, må dere tro! For en liten stund siden var jeg nemlig så heldig å vinne en give away hos Sissel Astrid med den koselige bloggen Pustepauser, og premien var den flotte puta dere ser på bildene her. Utrolig kul! Den har har foreløpig fått plass i den gamle gyngestolen inne på rommet til Busteliten, og der gjør den seg godt (flere bilder av rommet hans kommer bare jeg får somlet meg til å ta dem).

Busteliten fikk også en liten hilsen fra Sissel Astrid,  og med et så flott scrapbook kit så får vi sette i gang og lage album snart. Tusen hjertelig takk for de to flotte gavene! Har du ikke tittet innom bloggen til Sissel Astrid, får du ta deg en pustepause og ta en titt.

Her nærmer det seg middagstid for både liten og stor, før vi skal avgårde og besøke Bustemannen som er på speidertur i dag. Han inviterte oss til å komme til leirbål i kveld, så da er det bare å finne frem raggsokkene og godteposen og ta seg en tur inn i de mørke skoger. Mon tro om kanskje vi møter på den store, digre bamsen som de ti indianerne oppe i hodet mitt jakter på også? Harepusen som hoppet rundt oppi der på onsdag, er nemlig ferdig med å hoppe. Kanskje indianerne skjøt den også med pil og bue? "Og alle hadde de fjær på hue."

God helg, vi blogges!
UGH! UGH!