Lite gjennomtenkt

Det er ikke det at jeg egentlig mangler tid når det gjelder Bustebloggen, det er mer det at... at... at... Faktisk så vet jeg ikke helt, men nå kommer det i hvertfall et nytt innlegg her. Det skulle vært skrevet om mangt og meget, men akkurat i dag blir det en oppfølger til Men gamla var ikke dau. Den gang da, i sommer en gang, øvde jeg jo som besatt på barnesangene, og nå går jeg opp til eksamen opptil flere ganger om dagen. Og ja, jeg lar Busteliten få høre om hottentottneger'n Hoa; jeg har vurdert det dithen at poden neppe utvikler "tendenser" av å høre om en liten fyr med ring på tommeltoa. At han var neger er jo strengt tatt underordnet.

Anyway! Man lærer så lenge man lever, og det gjorde jeg også til gangs forleden dag da Busteliten og jeg var ute og kjørte bil. I bilen har vi en CD (eller faktisk seks, de kom i sånn samleboks) hvor Rolf Just Nilsen og en haug med snørrunger synger gamle (og den gang sikkert nye) barnesanger. 90 % av disse sangene har man jo selv vokst opp med, og man synger ivrig med av lungenes totale kraft (at barnet i baksetet allerede sover, spiller ingen trille). Noen sanger har jo også tilhørende bevegelser, og å synge disse sangene uten å gjøre bevegelsene, blir jo litt som å... som å... som å sykle uten å tråkke med pedalene. Bevegelsene kommer liksom helt av seg selv, på en måte. 

Sånn er det også med den sangen hvor man hilser på alle fingrene. Husker dere den? "Tommelfinger, tommelfinger, hvor er du?" Også titter tommelfingeren frem og forteller hvor den er. Enkle og greie bevegelser som ikke krever sånn altfor mye, og de går fint an å kombinere med bilkjøring. Helt til... man kommer til langefingeren! For hva gjorde Bustenelliken tror dere? Hun som insisterer på at hun ikke er rammet av ammetåke? (Pinlig nok er jeg redd ammetåke eller ikke ammetåke er helt uvesentlig i dette tilfellet, da det desverre er bare så altfor typisk meg.) Joda, hun satt der bak rattet, hun, mens hun gaulet fornøyd i vei "Langemann, langemann, hvor er du? Her er jeg! Her er jeg! God dag, god dag, god dag!" og viftet rundt med langemannen, godt synlig for alle møtende.

På en skala fra, la oss si, en til ti, hvor smart syns dere det er når man er ute og kjører bil? Og møter andre bilister og gamle kroker med rullator? Ikke sånn spesielt smart, kanskje? Møtende bilister tenkte neppe på at jeg satt der og sang for den fire uker gamle, sovende babyen min. Det var jo det jeg gjorde, men det kunne jo ikke de vite! Og det tenkte jo ikke jeg på heller, før jeg kom til ringfinger'n og skaden allerede var skjedd. Da var det bare å melde seg ut av barnekoret til Rolf Just Nilsen asap, og finne noen tryggere barnesanger. Uten tilhørende bevegelser.

Per nu har jeg hatt Hare Hopp på hjernen siden lunsj. Jeg er rimelig lei, men det driter vel den harapusen fullstendig i. Det virker i alle fall slik. Bilder skulle det selvsagt vært til dette innlegget, men minnekortet på kameraet er fullt, så frem til én av oss (Bustemannen eller undertegnede) gidder og tømme det, så forblir det illustratomt (er det et ord? Ikke? Vel, nå er det!) her på Bustebloggen. Sånn for syns skyld og påminnelsens skyld, så kan vi jo lime inn dette:

Og klikker du på det, kan du melde deg på give awayen dersom du ikke allerede har gjort det. Den observante ser at sommerheaderen fortsatt pryder toppen her, og det skal den få lov til å gjøre halvannen uke til. Da er det jo jul, og da er sommer'n definitivt over. Forhåpentligvis stikker jeg innom her med noe mer svada før den tid, men frem til dess håper jeg at alle har det bra. Og velkommen til nye følgere; ille stas at dere har lagt dere til!

Vi blogges!