Vår! Energi! Blomster!

Det er vår. Endelig. 

Snøen er borte. Været er varmere. 

Energien har også kommet tilbake, og jeg nyter den i lange drag. 

Etter mange uker på sofaen, er det godt endelig å orke å gjøre noe igjen.

 Også Bustemannen setter pris på at hans kone tilsynelatende er ferdig med å rope på elgen; endelig kan han ta av seg husmorforkledet og gjøre det han er best på. Det er ikke å støvsuge eller å vaske klær, for å si det sånn. 

Nå som våren har kommet, var det også på høy tid å shine opp på trappa her. Vissen lyng fra i fjor, brunt granbar og slappe kongler skriker ikke akkurat vår. Det gjør derimot påskeliljer og små, søte stemorsblomster, og det er nettopp det som pryder trappa vår nå etter en tur til Plantasjen i går formiddag. Det gjorde seg med en våropprydning, og heretter blir det nok mye hyggeligere å komme hjem også.

Bustehjemmet forøvrig har også fått gjennomgå i helga. Du verden så deilig det var å kjenne duften av friskt vaskemiddel spre seg fra rom til rom, og å kunne sette seg ned i sofaen etterpå med verdens reneste samvittighet. Fantastisk!

Et rent hus er dessuten et godt utgangspunkt for uka som er startgropa. Den blir mer enn hektisk, og både fysioterapi (hurra for bekkenløsning), flyskrekkterapi, IKEA-tur, Sverige-tur, bursdagsfeiring og bukse- og skojakt må gjennomføres før vi fredag formiddag, forhåpentligvis uten besvimelser og hysteriske anfall, setter oss i hvert vårt trange sete på et Ryanair-fly. Det minner meg på at jeg for all del ikke må glemme pakkingen. Den grusomme pakkingen!

Hvor mye tid som blir igjen til bloggingen, får vi se underveis. Jeg er en dårlig bloggebuddy om dagen, og det er jeg veldig lei for. Jeg forsøker så godt jeg kan å både lese og kommentere hos de fleste av dere, men det er ikke alltid jeg rekker begge deler, desverre. Jeg håper det finnes tilgivelse for forsømmelsen - det skyldes ikke mangel på interesse; det er tid jeg mangler.

Men, nå skal jeg avgårde til terapitimene.
Mon tro om jeg kommer hjem som et nytt og bedre menneske?

Let's hope!

So long!