Svarte kalenderdager

Da var påsken 2011 offisielt over, og kalenderen viser hverdager. Bustemannen syntes at det var helt greit å begynne på arbeid igjen etter en (etter hans mening) litt for lang ferie, og jeg som er sykemeldt merker egentlig ikke store forskjellen.

De kyssende studentene.
Raekoja Plats (Rådhusplassen), Tartu.

Langfredag landet vi trygt på Rygge etter en fantastisk uke i Estland. Jeg var ikke helt overbevist om at jeg skulle få gleden av å oppleve gamlelandet igjen etter en heftig runde med turbulens under take off fra Tallinn, men sannelig... Det blir lenge til neste gang jeg synger 100 vers om fiskebolla som lengter etter havet, men om ikke annet får det tankene over på noe annet for en stakket stund. En stor takk til våre to (heterofile!) flyverter som tok godt vare på en vettskremt sjel.

 Dette kumlukket er visstnok veldig interessant, og beskriver

Tartus våpenskjold dersom jeg har forstått det riktig.

  

Mange spør oss stadig vekk hva det er med Estland som gjør at vi drar tilbake gang på gang. Noe entydig svar på akkurat dét spørsmålet finnes ikke, men det har liksom blitt "vårt" land, og vi stortrives. Én av grunnene, er de fantastiske menneskene vi har møtt. Mennesker som har blitt våre venner, som inkluderer oss som den største selvfølge, og gir av seg selv. Med dem kan vi le, diskutere, slappe av og dele interesser. Dessuten føler vi oss veldig hjemme i dette lille landet, og vi nyter å kunne studere menneskene, kulturen (som faktisk er ganske lik vår egen), lære språket - etter hvert føle oss som en del av landet. Ikke minst er det deilig å få et avbrekk fra vår egen hverdag, som sjelden gir rom for å tilbringe tid med hverandre, lese en bok, gå en tur i parken, sitte på kafé...

Påsken for øvrig har gått med til å tømme koffertene for skittentøy, vaske klær, grillings hos verdens beste naboer, den årlige skauturen i hjembygda mi (det har jo blitt rene toppturpåska; først Suur Munamäägi på 318 meter, og deretter hjembygdas høyeste topp på 145 meter) med påfølgende familiemiddag, bursdagsfeiring til Bustemannens bestemor, og... ja, i går så slappet jeg vel faktisk av. Busteliten var nok ikke helt enig i tempoet som mor og far satte for høytidsdagene, så da ble det slik. Gleden var imidlertid stor over å kjenne liv i magen for aller første gang i går ♥

Toonekurg. Det sies at dersom man ser en stork

vil man snart bli gravid eller føde et barn.

Med hverdagen tilbake, er det heller ingen bønn for husarbeid. Her i Bustehjemmet er vi såpass gammeldagse, at vi forsøker gjøre minst mulig av den slags under helligdagene, men tredje påskedag er såvidt jeg kan skimte ingen "rød dag". Så, da får man vel sette på en vaskemaskin, støvsuge litt... Æsj!

  En gatemusikant i Tartu. Sjekk katten.

Håper dere alle sammen har hatt en knallfin påske, og at sola har varmet godt hos dere også. Ha en superduper tirsdagskveld - snart er det helg igjen!

Vi blogges brått!   

Dagens bilder er fra Estland, og sjekk hva de har der:

Hørte jeg typisk norsk? I følge kartongen er det visstnok en nyhet...
Vi hilser og ønsker dem head isu (smakelig måltid)!